Et steg frem og to tilbake mot sub 35

Nytt år og nye muligheter er det noe som heter. For 52 år gamle meg, handler det mer om nytt år og GAMLE muligheter. Sub 35 er et mål jeg nådde jeg tidlig i 40-årene. Nå skal jeg prøve igjen, med en helt annen plan.

Tekst: Jon Ilseng / Overterskel.
Instagram: http://www.instagram.com/overterskel

Sånn ser jeg altså ut i starten av året. Ikke mye som ligner på toppidrett her. Bare vent til april.

Starter med en liten spoiler. I den ellers tunge uke to, dukket det opp et skinnende lyspunkt, der jeg igjen deltok på Podcasten Captare. Dersom noen liker å høre meg rante av sted om løping, så trykk på lenka:

Har du ikke leste bloggen min før sier du? Vel, her er noen punker for å sette deg inn i hva det går i.

1. Jeg er permanent skadet i kneet. Løper derfor maks annenhver dag.
2, Jeg ror. Dette er en slags versjon av buss for tog. Roing for løping.
3. Jeg rodde / løpte meg i god nok form til sub 36 på Hytteplanmila høsten 2021.
4. Jeg ELSKER intervaller.
5. Skal løpe under 35 minutter på 10k i Holmestrand, 3.april.

Løpeforholdene i terrenget har ikke vært de beste denne vinteren. Eneste positive er at ingen kan si at du ødelegger løypa. Hard is over hele fjøla, her fra Blefjell.

LIVSNYTER. I tillegg til å være en løpenerd og supermosjonist, så er jeg en livsnyter. Det er en dårlig kombinasjon fordi formen varierer i litt for stor grad. Når jeg er på så trener jeg godt, spiser sundt, legger meg tidlig og presterer når jeg skal. Når jeg ikke er på, så drikker jeg rødvin, drar på musikkfestival og legger meg når jeg gidder. Etter romjula har jeg derfor ofte mye å ta igjen.

My partner in-crime. Heidi Pharo skal løpe Maraton på under 2.40 i høst. I vår løper hun Holmestrand halvmaraton som sitt sitt første løp i comeback-sesongen. Vi har ikke bestemt målet ennå. Og når jeg sier vi – så er det fordi jeg er treneren hennes. Jeg trener også en rekke andre løpere, og jeg har plass til flere – på alle nivåer. Du må bare gidde å løpe. Send meg gjerne en melding dersom du ønsker fremgang.

NI DAGER I UKA. For å gi meg selv en god start lot jeg uke 1 starte allerede første nyttårsdag. Da fikk jeg med meg en tur i slalåmbakken med kidsa og en økt på romaskinen før det rakk og bli mandag. Tirsdag åpnet jeg møllekontoen sammen med treningskollega Heidi.

LANGT FREM. Det er et stykke frem til 10k i 3.30 tempo, for å si det mildt. Ofte kommer jeg inn i en god treningsrytme og da blir jeg ganske raskt bedre. Dessuten har jeg noen kilo å gå på. Skal ikke prate for mye om det, litt betent tema, men 5kg overvekt som jeg har akkurat nå, betyr noen minutter på en 10k. Veier jeg 71-72 kg så er det godt innafor trygge rammer. Nå veier jeg 77-78. For meg er det greit å vite hva jeg skal veie i april. Da blir det ikke for mye stress og usikkerhet. Det jeg vet, det vet jeg. Og da kan jeg heller bekymre meg om andre ting.

Andre halvdel av økta 6k opp +1k +1k +2×400m + 1k + 4x400m. Lukter på 3.30-tempo.


Hard facts uke 1.
38 km løpt. Alt som intervaller eller oppvarming / nedjogg / pauser.
28 km ski. Rolig + en litt raskere økt.
40,7 km roing, i ok tempo.
107 km og 9 timer er meget godkjent uke.

I musikkbransjen prater man gjerne om den vanskelige andreskiva. For meg ble det den vanskelige andreUKA.

Har fått noen spørsmål om puls under roing. Man må jobbe litt ekstra for å få opp pulsen. Her treffer jeg ganske godt på 2x2k + 4x1k + 4x 500m. Pulsen måles der streken går rett ned, altså på nest siste 500m. Ikke høyrer enn 161, selv om jeg var veldig sliten.

Pulsen på denne økta er for høy. Og her drar jeg også på meg en unødvendig skade. 170 to drag etter en pause er ikke slik det skal være. Opplevelsen av å løpe med puls 6-7 slag over terskel er ikke så god. Da ligger man på 10k intensitet, og selv om jeg skal bli god på 10k så er det for høyt på en økt som skal vare i 30-40 minutter. At man bør ligge litt lavere her er det ikke alle som forstår.
Dersom det skulle være noen tvil. Jeg elsker mølle, og løper som regel korrekt antrukket.

TO SKRITT TILBAKE. Jeg er ikke så glad i unnskyldninger, men liker forklaringer. I mitt liv skjer det veldig mye om dagen. En ting er at jeg har sagt opp jobben for å satse som trener. En annen ting, som ærlig talt er mye mer stress, er at vi skal flytte. Sånt går stort sett greit, men det er dager da det er et slit. Å kommuniserer med for mange håndverkere på en gang, om ting jeg egentlig ikke kan, opplever jeg som mentalt slitsomt. Og er du sliten i hodet, så påvirker det deg. Husk det. Torsdag 13. januar dummet jeg meg derfor ut. Dro på med litt for raske 400-meters drag midt mellom diverse telefonsamtaler. Kjente jeg var sliten og hadde høy puls. Tok en ekstra pause halvveis. Etter to nye drag rykket det i låret og jeg brøt umiddelbart av økta. Kjente ikke så mye til dette neste dag, og tok sjansen på en rolig joggetur. Halvveis rundt Nøklevann rykket det igjen i låret. Og nå var det alvor. Enten en muskulær krampetendens, eller en strekk. To dager helt uten trening. Kanskje en uke til neste gang jeg løper

Jeg er en junkie på opplevelser. Det må skje noe som gir meg litt kick, eller så kjeder jeg meg. Jeg er derimot på ingen måte avhengig av adrenalin. På ingen måte. Det må bare skje noe positivt. En positiv ting som har skjedd er at jeg blir sponset av Topo. Dette er nytt for meg – å motta spons. Men jeg liker skoa, folka og fargene. Dessuten merker jeg med #reklame. Da er vel alt greit? 🙂

EN UNØDVENDIG SKADE. Litt vondter og småskader er name-of-the-game når man driver med løping. Likevel er det tidspunktet du helst ikke vil bli skadet. Uke 2 er for meg et slikt tidspunkt. Så krise er dette at akkurat nå, så tenker jeg at sub 35 i Holmestrand ikke lar seg gjøre. Med tre løpeøkter i uka så er sub35 et ganske solid mål, og alt må gå min vei for at det skal oppnås. Akkurat nå kan jeg ikke engang løpe. Da blir det selvsagt helt utopisk å drømme om være i Norgestoppen for 50-åringer. Når jeg kommer i gang igjen, så skal jeg revurdere, men jeg kommer ikke til å prøve meg på et mål jeg uansett vet jeg ikke kommer til å klare. Da skyver jeg heller på det og prøver igjen litt senere på våren.

Litt realisme skader ikke.

Jeg klager ikke. Jeg har ikke mistet motet. Men jeg er en erfaring rikere.

Og atter engang får vi se hva jeg er laget av. Jeg ønsker meg selv lykke til.

Så må du jo sjekke ut Podcasten.

Marius er en fin fyr og vi har holdt kontakten etter forrige Podcast. Det gjorde det enda lettere å prate sammen denne gangen. Håper du finner noe gull her. Jeg er sikker på det finnes.

Til slutt – jeg skrev litt om 100 perfekte dager i forrige blogg. Det har jeg ikke fått fulgt helt opp. Korte fortalt er det et tankesett. I 100 dager skal jeg gjøre det som er best og mest positivt. Og alltid prøve å gjøre det som haster mest først. Altså, ta flere gode valg. Være en mer perfekt variant av meg selv.

Det bør ikke være så vrient for noen av oss.

Vi blogges. Og vi løpes.

Jon.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s