Hva man bør spise og drikke på langtur!

TVERS OVER NORGE. Jeg er en amatør når det kommer til å løpe langtur. I tiden frem mot sommerferien 2018 kommer derfor flere av  blogginleggene mine til å handle om nettopp dette. Skal jeg klare å gjennomføre 600 km på tre uker i sommer, så er det mye jeg må lære. Og da må jeg lærer av de som kan.

Spørsmål: Jon Ilseng
Svar:
Hilde Gudem

Hilde Gudem er kostholdsekspert i Kondis og bør vite hva hun prater om når det kommer til ernæring på lange løp. Hilde er i tillegg løper og tidligere hardt satsende roer. Jeg traff henne første gang i Zermatt der hun hadde debutert på Ultra og like godt vunnet hele den knallharde konkurranse. Ganske rått! Under planleggingen av Tvers over Norge er hun en naturlig ressursperson og forhøre seg med. Her er vi avbildet i Frankfurt der vi begge tilfeldigvis debuterte på maraton. Hilde løp på småpene: 02:58:14.

hilde

Vegar Solnørdal, Aleksander Stray, Hilde Gudem, Jon Ilseng og Bjørn Ivar Nilsen før Frankfurt maraton 2015. 


1. Hva er det viktigste å få i seg av mat på en så lang løpetur? 

Svar: Det vil være viktigst at dere får i dere nok mat fra starten av, slik at dere unngår mange dager på rad med energiunderskudd. Energitett mat og drikke er lettest å bære med seg og bruke underveis, for eksempel nøtter og rosiner, energibarer, boller, brødskiver med peanøttsmør, sportsdrikk og saft. Få i dere en god, karbohydratrik frokost, gjerne brødskiver, havregrøt eller kornblanding hver morgen. Til middag etter endt dag er det lurt å forsyne seg godt, og også her ikke være redd for å spise rikelig med karbohydrater fra pasta, ris, poteter og brød.

Past med kylling

Pasta og kylling er klassiker blant løpere. Her med bacon og ost. Det blir nok mye pasta i sommer. Bilde lånt fra:  https://www.godt.no

2. Hva er det størst sjanse for at vi går tom for?

Svar: Selv om dere kommer til å holde lav intensitet på løpingen, er det karbohydratreservene som ryker først. Kroppen vår har fettreserver nok til flere dagers arbeid, men karbohydratreservene tømmes allerede etter 1-2 timer på middels intensitet. Har man først gått tom, kan det være vanskelig å hente seg inn. Det er derfor viktig å ha litt ekstra fokus på nok karbohydrater, som brød, pasta, ris og poteter i måltidene. I tillegg er det lurt å fylle på med litt karbohydrater ca hver halvtime mens dere løper, for eksempel sportsdrikk, saft, rosiner, barer, kjeks eller brødskive med honning.

Havregryn

Jeg spiser havregrøt til frokost hver dag. Det gjør jeg nok muligens også på denne turen.

3. Hvor mye mat bør vi få i oss hver dag?

Svar: Energibehov er veldig individuelt og avhengig av både kjønn, kroppsstørrelse og hvor lange/ intensive etappene vil bli. Som beskrevet over er det viktig at dere spiser godt fra starten av, ellers kan det bli tungt å skulle ”ta igjen” et energiunderskudd underveis. Jeg vil nok heller si at det er viktig å spise ofte nok, og heller litt mindre av gangen enn å fylle opp magen med store måltider når dere skal være så aktive. Tenk energitett mat, særlig dersom matlysten blir litt dårlig etter flere tøffe dager. Da er både sjokolade, kjeks og nøtter fint å fylle på med.

Sportsdrikk

Sportsdrikk i pulver kommer vi nok til å ha med oss i sekken hele veien. Bedre å kjøpe pulver for  67,- og blande ut, enn å kjøpe en liten flaske på en bensinstasjon for 30,-. Dette er ikke reklame, selv om jeg ser at det ser sånn ut 🙂  

4. Hvor mye drikke bør vi få i oss, og hvor stor del av dette bør være sportsdrikk?

Svar: Væskebehov vil jo også variere mye, og blir det varmt på turen kan det bli en reell utfordring å drikke nok. Et tegn på at man har drukket for lite er at urinen blir kraftig på farge og lukter stramt. 5 dl vann fra morgenen av og 2-4 dl hver halvtime med løping kan være passe dersom det ikke er alt for varmt. Det kan nok være lurt å bruke sportsdrikk eller saft mens dere løper, da sukkeret og salter i sportsdrikken vil gjøre at vannet tas opp bedre i kroppen. Alternativt går det fint å drikke vann og spise litt ved siden av.

5. Hva med salter, mineraler etc. Noe spesielt vi bør tenke på der?

Så lenge dere spiser vanlig mat, holder moderat intensitet og det ikke er stekende varmt, trenger dere ikke å tenke på å få i dere ekstra salter/ mineraler. Dersom det er varmt og dere svetter mye, kan det være en fordel å bruke sportsdrikk mens dere løper og salte maten litt ekstra for å kompensere for økt tap i svette.

Snickers-broken

Jeg er er et svakt menneske. Og en av mine mange svakheter er sjokolade. ja, og potetgull da. Her er favorittsjokoladen, Snickers. Det blir mange sånn i sommer.

6. Hvis du skulle vært med på en etappe, hva ville du spist i løpet av et døgn? (Noen etapper løper vi forbi butikker, andre dager ikke).

Svar: Jeg kan se for meg at jeg ville spist omtrent som dette:

Frokost:
En god porsjon havregrøt med rosiner og nøtter. Gjerne også med banan og yoghurt dersom jeg har tilgang til det.
Ett glass appelsinjuice

Underveis på etappen:
2-4 dl sportsdrikk hver halvtime
Noe mat hver time, for eksempel energibar, 1 halvgrov brødskive med peanøttsmør, bolle, nøtter og rosiner

Lunsj:
Tenker det kan være lurt å ta en litt lenger pause underveis, der jeg ville spist 2-3 brødskiver med godt pålegg eller en pose havregrøt tilsatt nøtter og rosiner dersom tilgang til varmtvann

Rett etter ferdig etappe:
Et par brødskiver med pålegg

Middag:
God porsjon ris, pasta, poteter, kjøtt eller fisk og grønnsaker

Kvelds:
2-3 brødskiver med pålegg

Kveldskos:
Sjokolade, chips, kanskje et glass vin eller en øl?

Øl

Jeg liker godt øl, og spesielt varianter av PALE. Lillehammer Bryggeri kan det være aktuelt å ta en tur innom for en velfortjent forfriskning. Mest mulig lokalt øl, please!  

7. Et siste tips til Tvers over Norge- gjengen?

Svar: Test ut mat og drikke som dere tenker å bruke underveis på løpingen på langturer hjemme. Tenk energitett, da slipper dere å bære så tungt. Og så kan det være lurt å ta med seg noe salt som alternativ til alt det søte: chips, salte nøtter og spekeskinke gir bra avveksling.

Kos dere på tur!

Mål og trening for løpesesongen 2018

Våren 2018 safer jeg og går for det trygge hva distanser og konkurranser angår. Tidsmålene derimot er så hårete som de kan få blitt. Det samme gjelder sommerprosjektet Tvers over Norge. For deg som også setter deg mål med løpingen, kan dette være en sak vel verdt å lese.

Av Jon Ilseng

Uten navn-4

For en løper i Norge er dette virkeligheten man må takle. Om noen få måneder byttes kulda ut med sol, shorts og singlet. Gjør man jobben nå, så blir det morsommere da. Tro meg.

Hvordan starte planleggingen?
Et triks for en god plan er å planlegge i motsatt kronologisk rekkefølge. Skal du for eksempel rekke et fly så må du ta utgangspunkt i når flyet går, for så å finne ut når du må stå opp for å rekke flyet. Dette skjønner jo alle, og derfor er det en god inngang i forhold til planlegging av løp utover sesongen. Har man et viktig mål, så må alt planlegges derfra, dersom du skal rekke å komme i toppform akkurat da. Denne teksten er tanker om hvordan jeg skal komme i best mulig form til rett tidspunkt, og hvilke valg jeg må gjøre for å komme dit.

Praha Halvmaraton 6. april 
Sentrumsløpet 21. april
Birken Fjellmaraton 9. juni
Tvers over Norge 20. juli – 9. august 

2018 blir et veldig spesielt løpeår, fordi jeg skal delta på et veldig spesielt løpeprosjekt. Den tre ukers uker lange turen Tvers over Norge krever så mye tid og planlegging at jeg må ta hensyn til dette når jeg planlegger resten. Jeg har derfor valgt distanser og løp jeg kjenner godt til når årets mål skal settes. Jeg også valgt et opplegg som gjør at jeg får en god grunntrening i vinter. Jeg får også konkurrert litt fra meg i april, og kan konsentrere meg om mengde og natur utover forsommeren. Litt trygt, men også ganske perfekt.

52h

Det er slik vi alle drømmer om å løpe: Lett, spenstig, fremoverlent. elegant, uanstrengt og raskt. Legg spesielt merke til hvor elegant det venstre beinet sparker fra.  Foto: www.runczech.com

Praha Halvmaraton som hovedmål
Utgangspunktet for treningen i januar, februar og mars har de siste årene vært halvmaraton. Det blir det også i år, og 6. april håper jeg å være i omtrent den formen jeg var i slutten av oktober 2017. Prestasjonen min på halvmaraton 27. oktober 2017 (1.15.01) var såpass bra, at det har tatt meg tid å finne meg et nytt mål. Sub 1.15 skulle egentlig være det hårete målet i 2018, men det blir jo litt slapt nå som jeg nesten klarte det i 2017? Jeg tar derfor skikkelig sats og skriver: 1.14.14 som mål på halvmaraton. 

17h

Praha er en fantastisk fin by, og jeg gleder meg enormt til å løpe her. Foto: www.runczech.com

3.31 minutter i snitt og 35.11 etter 10 km høres ut som scener fra en dårlig science fiction film, men jeg har overrasket meg selv før, og i det minste gir dette meg noe å strekke meg etter. Det er mye som skal gå riktig for at jeg skal komme hit. Noe er jeg herre over selv, og det er disse faktorene jeg konsentrer meg om: trening, restitusjon, søvn, kosthold, alkohol, motivasjon, rutiner osv. Uoversiktlige faktorer som sykdom, skader, dårlig vær og alt som står utenfor min makt bryr jeg meg ikke om.

ad5

Kuleste løpegenseren jeg har sett i hele mitt liv!

De som har fulgt denne bloggen vet at jeg anser restitusjonen og livsstil som nesten like viktig som selve treningen. Restitusjon er summen av det som skjer når du ikke trener. Totalbelastning er et ord jeg liker godt, og skal du bli god, så må trening og livsstil tilpasse seg hverandre. Det er ikke så lett, men det er ikke noe vanskeligere for deg enn for andre. Som ellers i livet må vi ofre noe, dersom vi skal få noe igjen. «Ja takk, begge deler!» funker bedre for OLE BRUMM enn for den som god løper skal bli.

1.14.14

Viktig å gjøre seg oppgaven bevisst. Her er skjema til 1.14.14. Galskap? Meget mulig.

Treningen min frem mot april vil i all hovedsak bestå av to elementer:
2-3 terskeløkter i uka til sammen 25-35 km i uka.
Ca 80 km rolig jogging i uka. Som regel ikke lenger enn 13-14 km av gangen.

Uten navn-3

På mølle bruker jeg gjerne Speed shift. Her velger jeg først en rolig hastighet feks 8 km/t. Deretter velger jeg hastigheten jeg skal løpe intervaller på, slik jeg er i ferd med på bilde to. Jeg velger gjerne tre ulike hastigheter, en rolig og to raske. Ved å ha dette ferdig innstilt kan jeg trykke på EN knapp og komme til riktig hastighet. I pausene jogger jeg feks 100 meter veldig rolig.

Mye av intervalltreningen foregår med terskelpuls. På denne tiden av året er det et sted rundt 3.38. Jeg har altså veldig langt igjen før formen er der jeg ønsker, men det er enda lenge til april. Jeg kommer til å variere mellom 3×3000, 8×1000 og 20×400  Særlig har jeg blitt veldig glad i sistnevnte. På en slikk økt kan jeg løpe med overfart uten å få for mye syre. Det er bra for steget, for tilpasningen til tempo, og generelt for kondisen. Jeg løper som regel intervaller med ganske korte pauser. Mellom 30 og 60 sekunder.

Langturer er jeg ikke så veldig fan av, men et par turer på minst 21 km må det bli. Turer på 3-4 mil ser jeg ingen som helst grunn til å begi meg ut på før i slutten av april. Det passer ikke inn i mitt prosjekt frem mot Praha. Jeg skal bli rask. Ikke seig og treg.

Trening

Treningen så langt i år. Ligger litt etter skjema denne uka. Planen i dag er 2 x 10 km på mølle, eller evt 4. x 5 km. Følg meg på Strava, så får du se.

Å trene sammen med andre er ikke noe jeg driver alt for mye med. Jeg må ærlig innrømme at jeg har et mer kynisk enn kameratslig forhold til trening. Jeg løper derfor sjelden en økt jeg ikke trenger, og skal jeg løpe sammen med noen så er det gjerne fordi vi gir hverandre noe mer enn bare hyggelig selskap. Å få til 15 km hver dag er såpass vrient at hvis jeg skal planlegge disse turene sammen med andre så får jeg ikke gjort annet enn å planlegge. Det gidder jeg ikke, så sant det ikke plutselig passer veldig bra. Eller at jeg like plutselig får veldig lyst på selskap. Mange er nok avhengig av å løpe sammen med andre. Pass på at ikke det hindrer deg i å få gjennomført øktene.

2

Jeg trener gjerne alene. Det er likevel viktig å finne seg sin «klan». Jeg har gjengen i Bøler.

Frem mot Praha blir det noen utvalgte nøkkeløkter og testløp. Disse hender det at jeg planlegger samme med andre. 10. mars løper jeg sannsynligvis 5 km på Lørenskog for å teste formen. Og 9-10 dager før Praha gjør jeg som jeg gjorde i 2017, løper 10 km på mølle i halvmaraton tempo. I fjor var det 10 km på 36 minutter. I år bør det gå unna på 35.11. Au.

Sentrumsløpet med mål om å se kun tretall
I fjor gjorde jeg et stort nummer ut av målet om å løpe under 34 minutter. Den prosessen tok litt på, men ga meg samtidig nok pågangsmot og gjennomføringskraft til å klare det «umulige». I dragsuget av det løpet fikk jeg med meg et godt 5 km løp og et godt halvmaraton løp i løpet av høsten. Våren 2018 er det altså  halvmaraton som står i fokus, og jeg toner ned fokuset på 5 km og 10 km.  Er jeg i 1.14.14-form på halv, så bør jeg kunne klare en tid rundt 33.33. Resultatet på 10 km blir sånn sett en heller en konsekvens enn et reelt mål. 33.33 hadde holdt til andreplass på årsstatistikken i klasse M45, bak Odd-Bjørn Hjelmeset, men foran løpekompis Morten T. Vaagsbø.

33.33

Det er ikke lenge siden jeg så på 3.21 som 3000 meters skjema. Er dette her virkelig mulig?

Fornebuløpet med persmål 16.38
I fjor løp jeg trippelen på Fornebu (3 km 5 km og 10 km samme dag). Det var en konkurranseform jeg absolutt kan anbefale. Likevel tror jeg at jeg går for 5 km i år. Fornebu er et løp jeg liker godt og 5 km er en distanse jeg synes det er veldig gøy og konkurrere i,  så jeg vil gjerne være med litt lengre frem i feltet i år. Are Birkeli, som i likhet med meg er født i 1970, løp på 16.39 i 2017. Det var andreplass i klassen på årsstatistikken i min klasse. Den tiden bør jeg kunne slå, hvis alt går etter planen. Odd-Bjørn Hjelmeset sin 16.06 (fra et annet løp) kan jeg dessverre bare drømme om.

Birken Fjellmaratonbest mulig prestasjon
Det er to grunner til at jeg skal løpe Birken Fjellmaraton. For det første så tvinger et slikt løp meg til å trene både allsidig og til å konsumere mye mengde. Begge deler kommer jeg til å trenge på «løpsekspedisjonen» som starter  i juli. Den andre grunnen er at det er et supert løp. Fjorårets gjørmefest blir forhåpentligvis en litt mer tørrskodd opplevelse i år. Her blir det naturlige målet å slå Knut Ødegård som vant min klasse i 2017. Det blir tøft nok! Heldigvis får jeg med meg den løpende showmannen Arne Bent Bjørge på turen. Da blir det hyggelig uansett.

sportograf-99291101

Nærmer meg mål på Birken Fjellmaraton 2017. Legge merke til de fine hvite sokkene mine. Er det lov å håpe på fint vær i år?

Tvers over Norgeen øvelse i å løpe rolig 
Jeg kommer til å skrive mye om dette prosjektet senere, så jeg skal fatte meg i korthet denne gangen. Treningen frem til 20. juli består av mange rolig langturer. Jeg setter konkurransestrek etter 9. juni og mens de første månedene av året har gått ut på å løpe kjappest mulig, må jeg nå øve meg på å løpe rolig. Når du skal løpe 600 km på tre uke, så bør du ikke ha hastverk!  I perioden frem mot fellesferien håper jeg ta igjen for all den mangelfulle sosiale løpingen i vinter. Så vil du ha med noen på langtur i marka da, så rop ut da. Gleder meg til den tid også.

26782473_10155822609535470_1389753242_o

Her, ved Utvær fyr, slutter sommersesongen og prosjektet Tvers over Norge.

Hvis du synes jeg er litt kjepphøy, så har du sikkert rett. Jeg tror ikke at jeg er bedre enn jeg er. Jeg vet derimot at jeg kan bli bedre enn det jeg er. Og den som ikke prøver oppnår i alle fall ingen ting. Derfor prøver jeg. Og det håper jeg du gjør også.

Så hva er målet ditt i 2018? 

Løpesesongen 2017, året som gikk så fort

I 2017 tok jeg store steg som løper, og ble Norges raskeste  på halvmaraton i klasse M45.  Hva har jeg gjort det siste året for å få denne fremgangen? Og kan andre lære noe av dette? Bli med på en reise gjennom sesongen 2017, så kan du avgjøre selv. 

16997920_10154155645427443_2122202931122899968_n

Slik starter sesongen for oss alle. Her har jeg løpt til og fra jobben i alt slags vær.

Sesongens tre deler!
Det er vanskelig å holde seg i toppform lenge av gangen og derfor deler jeg inn i to toppform-perioder, en på våren og en på høsten. I tillegg har jeg en litt mindre viktig sommer-periode. Ved å dele opp sesongen er det lettere for meg å holde fokus på det som viktigst akkurat der og da. Det gjør at jeg presterer godt når jeg er i god form. Og at jeg trener riktig i de ulike periodene. I 2017 var jeg veldig bevisst på dette. Uten et slikt fokus hadde jeg ikke prestert like bra. Resten av teksten er derfor delt inn tre deler, siden disse delene er helt sentrale i forhold til hvordan jeg har trent og konkurrert gjennom året.

Treningsleir

Treningsleir til Torremolinos i februar var et nytt grep. Svært motiverende.

Del 1. Vinter. Dato. 2.1 – 29.4.
NM innendørs – 3000 meter. 9.51. Pers.
Berlin Halvmaraton – 1.16.10. Pers. Hovedmål.
Sentrumsløpet 10km – 34.42. Pers.

Trening fra januar til april. Treningsopplegget mitt fra januar til starten av april var meget enkelt. Jeg løp tett oppunder 100 km i uka, iberegnet to intervalløkter. Resten av mengden, ca 80 km, var rolig. For meg vil det si ca 5.10-5.30 tempo per km. I starten av perioden var jeg veldig bevisst på at alle intervallene skulle være under terskel. Siden jeg trente en del med Heidi Pharo, som var i bedre form enn meg tidlig på året, var dette vanskelig. Skulle jeg  henge på henne så ble jeg for sliten og ville komme opp i feil sone. På en av øktene måtte jeg derfor gi meg før de to siste dragene. Det er tøft å måte bite i seg stoltheten på denne måten, men det er helt avgjørende i forhold til å holde rett fokus.

Intervallene på vinteren varierte mellom ulike varianter av 1000-metere. Her er et eksempel. Som du ser går det ikke alt for  fort. Målet var å komme meg på 3.36 som er halvmaratontempo. Her er jeg et lite stykke igjen.
Strava

Her er et annet eksempel, ca tre uker senere, på treningsleir med Bøler. Her har jeg begynt å skru opp tempo. Det begynner å lukte vår. strava 2

 

Nøkkeløkter. I 2017 la jeg inn NM 3000 meter innendørs som en del av oppladningen til sesongstart. Det funka bra og hjalp meg å treffe toppformen til Berlin 2 april. Jeg hadde også en nøkkeløkt ni dager før Berlin der jeg løp 10 km på mølle i ønsket halvmaratontempo.  Denne økta ble ble for orden skyld løpt med 0% stigning. Nevner dette siden jeg vet at stigning på mølle stadig er opp til diskusjon.  Hovedpoenget mitt med en slik økt var å gi meg selv god selvtillit før Berlin. Jeg hadde en god følelse etter økta og visste at dersom jeg følte meg på samme måte etter 10 km i Berlin, så ville jeg ligge svært godt an i forhold til å nå målet om sub 1.16. Og sånn ble det. Jeg hadde samme følelse i Berlin. Det ble riktignok litt tyngre inn mot mål, men jeg kom meg helskinnet igjennom løypa på 1.16.10, ca 30 sekunder forbedring av pers. Fornøyd!

Rolf Bakken - Ilsengløpet

Tre blad Ilseng etter Ilsengløpet. Mia og Nora løp også.  Foto: Roar Bakken

Del 2. Sommer. 1.mai – 4. juli.
Ilsengløpet 1. plass.
Fornbuløpet Trippel 4. plass.
Birken fjellmaraton. Nordmarka Halvmaraton. 7 plass. 3 plass M45. Les mer her:
Nordmarka halvmaraton. 12. plass sammenlagt. 1. plass M45. Les mer her: 
Hornindal Rundt, (halv) 38km. Hovedmål. 14. plass. 3 plass  M45. Les mer her: 

Sommer til besvær. Tiden frem mot sommeren synes jeg er en trøblete tid for løping. Konkurranser, jobb og sosialt samvær gjør at jeg ikke får trent slik jeg ønsker. Det blir derfor ikke noen helhetlig flyt og tankegang rundt treningen. Da mister jeg det er jeg god på – fokuset – og da blir formen dårligere. De siste årene har jeg derfor funnet andre type løp en raske asfaltløp på forsommeren. Det er gøy, og fint nok, men gir ikke samme «kicket» for meg som det å løpe en 10 km eller halvmaraton i absolutt toppform.

5. Nordmarka Halvmaraton

Nordmarka Halvmaraton har jeg løpt en gang før. Veldig fint løp. Her står jeg i særdeles pent selskap, sammen med andre klassevinnere.

Ilsengløpet har jeg av navnemessige årsaker vurdert flere ganger. I år passet det, så jeg tok likegodt med begge ungene og kona til bygda med det fine navnet. Du tenker sikkert at jeg tok dette litt på hælen og stakk innom for å få meg en fin økt. Vel, sånn var det ikke. Selv om dette løpet ikke var så viktig, og selv om formen fort er på nedtur utover i mai, så klarer jeg ikke riktig å ta lett på konkurranser. I kjent stil hadde jeg derfor googlet meg frem til forventet nivå på min intetanende konkurrenter, alle som en, og innen starten gikk hadde jeg full oversikt over de jeg skulle slå. Det er gøy å løpe slike småløp der du kan være med helt i teten. Da blir ikke tiden, men det taktiske, viktigst. Litt som i et sykkelritt. Ilsengløpet ble en tøff økt, men jeg gjorde jobben og kom i først i mål.

Trippel

Jeg smiler tappert, men det var tungt å løpe 3 km,5 km  og 10 km etter hverandre under Fornebu-trippel. Foto: Sylvain Cavatz

Fornebutrippelen ble en litt pussig opplevelse. Helt ærlig så forventet jeg meg nok en parademarsj lik Ilsengløpet. For, jeg mener, hvem er det som melder seg på slikt tull? Denne gangen hadde jeg ikke noen startliste å gå etter, så jeg ble lang i maska da det viste seg at Ulrik Grevle Lolland, Øystein Mørk og Lars Petter Stormo sto på startstreken. Dette er idrettsutøvere helt der oppe på nasjonalt toppnivå, og selv om god selvtillit er et karaktertrekk ved meg, så har jeg faktisk noe selvinnsikt også. Dette ville bli for tøft for å komme på pallen, den saken var klar. Og ganske riktig, den sure fjerde plassen levde opp til navnet sitt. Jeg tapte for mye bedre løpere, men fikk for alvor kjenne på min egen begrensning som løper, og det er ikke en følelse jeg liker særlig godt. Det er bedre å føle på hva man får til, enn hva man ikke får til. Den 10 km´ern jeg løp på Fornebu er noe av det sureste jeg har vært meg på – med eller uten løpesko.  Det er gøy å prøve nye ting, men det er pokker så gøy å gjøre det man er best på også. På Trippelen sleit jeg i meste laget.

Birken Fjellmaraton var en artig opplevelse. I likhet med Ilsengløpet ble det et taktisk løp, og med nød og neppe fikk jeg karret meg i mål til en godtkjent tredjeplass i klassen. Kvaliteten på det jeg presterte er det likevel ikke noe å rope hurra for. Jeg ble slått med 20 minutter av Knut Ødegaard, som jeg liker å tenke at jeg kan slå på en god dag.

Hornidal

Kun halve distansen på meg under Hornindal Rundt. Usikker på om jeg hadde klart hele. Blid og fornøyd i mål, men dette ble uansett en nedtur og årets klart dårligste løp.

Hornindal Rundt ble dessverre mye av det samme: 5 timer og 39 minutter der nesten hele ferden ble en påminnelse om hvor begrensa jeg er dersom ikke forholdene er helt slik jeg håper. Hornindal Rundt er fantastisk arrangert, og et fantastisk eventyr å være med på, men på et vis følte jeg at jeg ikke var med på selve eventyret. Mer som en danske i skibakken som ligger og ser de andre kommer dansende forbi. Du er der, men du håper egentlig at ingen ser deg. Hornindal Rundt ble derfor årets nedtur for min del.

Del 3 Høst. 20. juli – 27 oktober.
Drammen 10 km
. (7. plass, men feilmålt distanse). Les mer her:
10 For Grete. 34.06 pers. Les mer her:
Hedersløpet 5km (1 plass, men feilmålt distanse).
5 km Nøklevann Rundt. 16.47. Pers.
Hytteplanmila 10 km. 33.47. Pers. Les mer her:
Lørenskog Halvmaraton. 1.15.01. Pers. Les mer her: 

Hytteplan

Hytteplanmila var årets store mål. Her svever jeg lett over asfalten etter 7 km. Du kan lese mer om Drømmen om 42 sekunder her.

Høstsesongen har jeg dokumentert i en rekke andre bloggposter, og skal derfor prøve å fatte meg i korthet. Den tredje og siste delen av sesongen startet etter en fjelltur 20. juli og ble avsluttet etter Lørenskog Halvmaraton 27. oktober. Jeg var skikkelig motivert etter en litt slapp forsommer. Svært tydelige mål og en meget nøyaktig plan på hva jeg skulle gjøre var til meget stor hjelp, særlig fordi jeg hadde tre ukers ferie helt i starten av perioden. Med en klar plan visste jeg hva jeg skulle gjøre, og trente derfor stort sett hver eneste morgen før sola sto opp i varme Portugal.

Sommer

Teksten er hentet fra økta jeg hadde 5 august. Plan var 10 km og intervaller sånn ca annenhver dag mens jeg var på ferie.

Treningen min i denne perioden besto av tre intervaller hver eneste uke. Jeg gikk litt ned på mengde, men opprettholdt stort sett kvalitetsøktene, selv i uker med konkurranse. Dette ga en veldig god flyt og kontinuitet i forhold til treningen. I tillegg tok jeg et grep rundt livsstil og kosthold, som var minst like viktig i forhold til fremgangen. Vektmålet på 71 km ble en viktig del av helheten. Jeg sov også mer og nøt alkohol sjeldnere.

halvmata

Jeg løper veldig mye alene og trives godt med det. Blir derimot med på noen økter når det passer opplegget mitt. Man skjerper seg litt ekstra når man løper med bedre løpere, som her da jeg løp med Jann Post og Bjørn Ivar Nilsen.  Denne økta fortalte meg at jeg hadde gjort mye riktig i sommer. Man trenger ikke å gå i kjelleren for å få svar…

Konkurranser som nøkkeløkter. Drammen 10km og 10 for Grete fungerte som tester for å se om jeg var i rute. I tillegg løp jeg Hedersløpet 5km for å få litt mer tempo i kroppen. Siste nøkkeløkten ble en magisk økt på Bislett der vi løp 3×3000. På siste draget løp alle fire under 10 blank, og for en av oss var det pers! Det er viktig å ha slike økter som genererer denne type energi når du nærmer deg årets store mål. Det bygger den selvtilliten du trenger på løpsdagen.

De siste tre ukene av årets løpssesong hadde jeg en flyt man bare kan drømme om. Egentlig skulle jeg slutte av etter Hytteplan men jeg skjønt allerede før løpet at jeg hadde et persesløp til å by på denne sesongen. Beholdningen ble pers på 5 km, 10 km og halvmaraton de tre siste ukene av sesongen. At jeg i tillegg løp inn til årets beste tid på halvmaraton i klassen M45, i sesongens aller siste løp, ble nesten for mye av det gode.

Alle tre

Årsstatistikken for 5 km, 10 km og halvmaraton. Tredjeplass, fjerdeplass og førsteplass i  M45.

Oppsummering:
2017 ble en fest av et løpsår der jeg traff med toppform både i april og i oktober. Seks ganger har jeg konkurrert på persbare løyper i 2017, og alle gangene her jeg satt pers. På 10 km senket jeg persen fra 34.34 til 33.47. På halvmaraton senket jeg persen fra 1.16.39 til 1.15.01. Jeg trives bare bedre å bedre med å konkurrere. Men når jeg blir stilt ovenfor øvelser jeg ikke har trent på, så faller jeg som et lodd på resultatlistene.

Neste år blir både ganske likt og ganske ulikt året som var. I løpet av uke 2 legges det ut en ny bloggpost med mål for 2018, og plan om treningen for å nå målene.

3. Nøklevann Rundt 5km

5 km på Nøklevann Rundt er ikke den raskeste løypa. Likevel satte jeg pers. Dette ble starten på mine tre beste uker som løper noensinne. Dette løpet druknet litt i jubelbruset fra 10 km og halvmaraton, men var en minst like sterk prestasjon. Foto: Per Inge Østmoen