På Hytteplan høsten 2016 løp jeg 10 km på 34.44. Et år senere senket jeg persen min til 33.47. Hvordan er det mulig for en 47-åring som har trent jevnt de siste årene å få en slik fremgang? Jeg har prøvd etter beste evne å analysere. Her er seks grep jeg tror var avgjørende.
Av: Jon Ilseng
Foto: Bjørn Hytjanstorp og Jon Ilseng
En veldig klar plan
Å lage planer er ikke noe nytt for meg. Jeg har aldri vært den som stiller på startreken og ikke helt vet hva jeg skal løpe på. Jeg setter meg mål og går for disse. I år tok jeg derimot planleggingen til et helt nytt nivå. Selve planen (som du kan lese her), var mye mer omfattende denne gangen. Dessuten fikk prosjektet mer oppmerksomhet. Når målsetningen din havner i Finansavisen vet du at du har en jobb å gjøre.
Hytteplan 8,5 km. Dette har jeg forberedt meg på lenge. Vet jeg ligger godt an. Bare og holde stilen nå så har drømmen gått i oppfyllelse. Atle Smenes henger seg på, og det er like hyggelig hver gang. Foto: Bjørn Hytjanstorp
Mer kvalitet
Det er ikke annet å si enn at jeg har løpt oppsiktsvekkende lite i høst. Og særlig mot slutten av perioden. Kvalitetsøktene har jeg derimot opprettholdt. 7×1000 + 20×400 + rask 5000 har vært tre normale økter i løpet av en uke. Altså terskelintervall, en terskeløkt med overfart og en enda raskere økt (den siste kan muligens sammenlignes med 4×4 både i intensitet og lengde). Alt annet har, som vanlig, vært rolig mengde. Jeg må legge til at jeg har løpt 8-10 mil i uka hver eneste uke i flere år. Denne justeringen kommer altså på toppen av masse god grunntrening. Det kommer en blogg etter hvert som tar for seg grunntrening, så stay tuned.
Sportslig leder i Bøler, Hermann Bruun, gjorde meg oppmerksom på hvor lite jeg hadde løpt i det siste. Jeg ble faktisk ganske overasket.
Bedre livstil
Vekt, søvn og kosthold er nesten like viktig som selve treningen. Jeg vet at noen løper for å «kunne spise hva de vil». Sånn tvangstanker har ikke jeg. Det gjør meg ingenting å begrense livet mitt litt. Det er bare en illusjon at vi gjør som vi vil uansett, så det å løsrive seg litt fra denne i-lands tanken kan være smart. Potetgull er en svakhet for meg. På samme måte liker jeg å sitte oppe sent på kvelden. Begge disse punktene har jeg blitt bedre på. Dessuten har jeg kuttet ut junkfood, som jo uansett ikke er noe godt. Alkohol prøvde jeg å kutte helt ut, men her var jeg for svak. Fylla, derimot, den måtte finne seg i å vente til julebordet.
Målet mitt var å veie 71 kg på løpsdagen. Ikke mer, og ikke mindre. Her veier jeg meg morgenen før Hytteplan. Trekker du fra 200 g fra telefon få ser du at også dette målet ble nådd.
Gode delmål
Tenk deg at du skal bestige et høyt fjell. Du ser toppen og vet hvor du skal. Deretter finner du tre punkter underveis der du skal stoppe opp. Det samme gjør du med treningen din. For mitt vedkommende besto disse tre punktene i Drammen 10 km, 10 for Grete, Nøklevann Rundt og Hytteplan. Jeg hadde også beskrevet hvor jeg skulle være tidsmessig på disse løpene. Det gikk etter planen. Jeg valgte i tillegg å ha en 5 km-test på mølle eller bane en uke før hvert løp.
Test deg selv på mølle eller på bane, men ikke gjør det for ofte.
Mentalt tilstede
I løpsmiljøet har jeg fått et rykte på meg for å løpe jevnt. Jeg blir nok også sett på som en som ofte leverer, for det gjør jeg jo. Dermot har jeg alltid sett på meg selv som en litt mentalt svak løper. Jeg blir for pjuskete etter 7-8 km. For å gjøre noe med dette engasjerte jeg Thomas Stordalen som mental trener for noen år siden. Faktisk føler jeg at det vi jobbet med da, først for alvor slår ut i full blomst nå. Nå er jeg sterk nok til å takle den mentale motgangen vi alle møter rundt 7-8 km. Dette har jeg jobbet bevisst med i hele høst og her har jeg blitt god. Trening hjelper. Også på det mentale planet.
Jeg løper som en klokke. Et talent jeg har, men det er også tillært og jobbes hardt med.
Enda klarer løpsplan
De fleste prater om løypa og egen form når de vurderer egen innsats i et løp. Det er selvsagt en avgjørende faktor, men vel så viktig er den innsatsen du selv klarer å gjøre underveis. For meg handler dette om å ha en klar «gameplan» (som du kan lese her). Hyttplan er et løp jeg kjenner veldig godt. På samme måte har jeg blitt godt kjent med min egen form denne høsten. Kombinasjonen av dette gjorde at jeg kunne lage en plan som det var mulig å følge, nærmest på sekundet. Jeg tør påstå at jeg hadde full kontroll nærmest alle det 10.000 meterne jeg løp lørdag 21. oktober. Fantastisk følelse. Glad, og litt lettet. Jeg klarte det!
Det har blitt mye positiv oppmerksomhet rundt løpsprosjektene mine i år. Finansavisen, Kondis, og egen blogg. Også mange positive kommentarer på Løpeprat på FB, og ikke minst på løp. Motiverende!
Fotnote: Nå har jeg kun et løp igjen før det blir potetgull, ribbe, konserter øl og sesongpause. Avslutter med det trivelige løpet Lørenskog Halvmaraton, som også er kretsmesterskap for Oslo og Akershus. For en gang skyld skal jeg ikke flagge målet mitt så høyt. Bare løpe. Så får vi se om opplevelsen fortjener en bloggpost. Håper det.
Fotnote 2. Jeg kunne sikkert avsluttet denne teksten med et bilde der jeg står på pallen og jubler (kom på andre plass i min klasse). Men det føles ikke helt riktig. Den intense gleden over å lykkes føler jeg faktisk ikke. Å lykkes med dette målet har blitt en så stor selvfølgelighet for meg at jeg sliter med å bli skikkelig glad i forhold til det. Det er litt dumt, men kanskje det er hva som skal til. Sannelig om jeg vet. Avslutter heller med et bilde av det viktigste som finnes for mange løper, også for meg: Naturen.
Mye fokus på det som kan måles i denne teksten. Rolige løpeturer er også en svært viktig del av helheten. Her fra en tur i høst på Blefjell. Jeg elsker fjellet, men presterer best på asfalt.
Overterskel 