Hvordan lykkes med 10 km trening

I to år har jeg stått og stanget på samme tid på 10 km. Jeg bestemte meg derfor for å ta et tak. Og det lyktes jeg med. Her kan du se hvordan jeg ble en bedre 10 km løper på to måneder.

Av: Jon Ilseng

Beviset på at jeg lykkes. 34.06 er et godt steg videre fra tidligere pers 34.42, satt i år under Sentrumsløpet. Persene før det var 34.44 og 34.45.

Fotnote 1. La oss begynne med en fotnote: Hvis du lar deg inspirere av denne gladhistorien, så skal du vite et par ting først: Jeg var allerede svært godt trent når jeg gjorde justeringene under. Jeg har løpe opp mot 100 km i uka i flere år. Det som fungerte for meg, trenger sånn sett slettes ikke å fungere for deg. Du må ha et godt grunnlag og ha løpt mye. Dette hadde heller ikke fungert hvis jeg ikke hadde fulgt opp med en sunn livsstil. For det er helheten som gir deg fremgang ikke en kjempesmart økt i ny og ne. Så here we go:

Utfordringen: Mens jeg i noen år har hatt stor fremgang på halvmaraton, så har jeg stagnert på 10 km. Før sommeren bestemte jeg meg derfor for å ta et skikkelig grep. Nå skulle jeg bli bedre på 10 km, og i løpet av mitt 47. år skulle jeg senke persen fra 34.42 til under 34. Planen min for hvordan dette skulle skje, kan du lese her.

https://overterskel.wordpress.com/2017/07/04/drommen-om-42-sekunder-hvordan-sette-pers-pa-10-km/

I resten av denne teksten skal vi se helt konkret på hva jeg har gjort av trening for å få fremgang. Det er mange aspekter teksten IKKE belyser, men vi konsentrerer oss her om noe ikke helt uvesentlig – kvalitetstreningen.

 

20 juli, akkurat tilbake fra fjelltur. 2 x 3 km. Jeg er i gang.

Intervaller: Den aller viktigste treningen jeg gjør er intervaller. Dette er kvaliteten. Kvalitet må kombineres med mengdetrening, men uten intervaller blir du gjerne stående fast på samme nivå. Jeg liker å trene intervaller i et moderat tempo. På vinteren går disse på terskel, i halvmaraton-tempo. Utover våren gir jeg på litt mer, men passer på at jeg ikke får for mye syre på disse øktene. 8 x 1 km er favoritten. To av øktene mine hver uke er intervalløkter, dvs ca 20 % av av treningen. Resten er rolig, som for meg er 5.10-5.30-tempo.

Justeringene: Den viktigste justeringen jeg har gjort, er å legge om til tre intervalløkter i uka, altså fra en 80/20 modell til en 70/30 modell. Da høstsesongen startet, følte jeg meg tung og treg i beina etter flere langløp på våren. Planen fremover var derfor å stabilisere seg på et 3.24-tempo på intervallene, men det virket for drøyt å begynne rett på et slikt tempo. Jeg valgte derfor heller et selvkomponert «mengde-intervall-program». Tanken var å komme i gang med intensiv trening uten å ”drepe” meg selv med for høyt tempo. Jeg vet av erfaring at det kan være tungt å komme i gang, men at det generelt sett går lettere etter hvert. Derfor er det så viktig nettopp å komme i gang. Uten en start så blir det ikke noe av noe som helst.

Første steget ut på løpebane 20. juli 2017 markerer starten på mitt så langt mest ambisiøse prosjekt; sub 34 på mila.

Fra fjellsko til løpebane 
Da jeg kom hjem fra telttur på fjellet den 20. juli, slang jeg fra meg fjellstøvlene, byttet de med et par Boston Boost og dro rett bort på løpebanen. 2 x 3 km  ble den første av mange intervaller denne sommeren. To dager etterpå løp jeg først en mil i skogen, så en 5 km etterfulgt av en 3 km – begge på bane. På den siste 3 km løp jeg omtrent i halvmaraton-tempo. Altså 10 sekunder unna mitt ønskede 10 km-tempo senere på høsten. Man kan fort få panikk av slikt, at det er så langt frem, men jeg vet at man må være tålmodig og at formen kommer bare man holder ut. Jeg passet hele tiden på ikke å løpe for fort i denne perioden, slik at jeg skulle tåle både mengden og intensiteten. «Burner» du rett på maks tempo, så øker sjansen for å bli skadet, og det er jeg ikke så interessert i.

Jeg fant mitt «happy place». Et flatt, bredt og rett gangfelt. O lykke!

Tre ukers sommerferie med intervaller
Tidligere har gjerne ferie for meg betydd løping i rolig tempo. I år skulle jeg komme i god form mens jeg var i Portugal midt på sommeren. Det krever at man gjør noen vurderinger. Det første jeg gjorde var å finne et perfekt sted å løpe intervaller. Flat asfalt på 700m var helt perfekt, og den 30. juli kjørte jeg første økta her: 10 x 700m. Tidlig på morgenen. Den 1., 4. og 7. august kjørte jeg igjen intervaller. 20x 400m og 10x 700m. Jeg prøvde hele veien ikke å være alt for opptatt av tidene, men passet isteden på at intensiteten var riktig, og at jeg løp dragene progressivt. Hver morgen løp jeg før det ble for varmt. Stort sett rolig en dag og intervall neste dag. Det ble ingen veldig sene netter i denne perioden, men jeg tok meg et glass vin og en øl, selv om det egentlig ikke var planlagt. Det viktigste er å ha kontroll: på søvn, alkohol, og ikke minst trening.

 

Intervalløkt i Tavira, Portugal. Rett, og flatt nok iallefall. Kjørte alle øktene hele sommeren før frokost.

Variasjon for variasjonens skyld
Opprinnelig hadde jeg en plan om et treningsopplegg der jeg skulle periodisere. Det fungerte bare sånn delvis. Dette opplegget går egentlig ut på å løpe mye mengde, hvile, og så mye intervaller fordelt på tre uke. Jeg valgte heller å ha lange intervaller kombinert med mengde først uka. Deretter rolig noen dager, før jeg kjøret på med intervaller. I løpet av den tredje uka på ferie kjøret jeg en progressiv langttur, og så en ny rask langtur nå jeg kom hjem. Sistnevnte ble en halvmaraton langs frognerkilen med 3.57 i snitt (Stoppet klokken to ganger og drakk vann). Den uka løp jeg også 120km, som er mye for meg å være.

Fra en progressiv langtur. En del stigning første mila. Samme vei tilbake var desto lettere. Og desto raskere. Måtte faktisk løpe fra en hissig liten hund. Det gikk fint.

Klar for ny runde med intervaller
Nå lå jeg litt på etterskudd når det gjaldt intervaller, men hadde fått med meg mange økter med god puls, og ikke minst mye mengde. Uka etter ble det igjen tre økter med intervaller. Nå beveget jeg meg under 3.30-tempo og løp ulike intervalløkter stadig raskere tempo. 30 august var jeg nede i 3.20-tempo på slutten av økta, og formen var på gang. En 5 km uka før første konkurranse føltes også bra. Tålmodigheten, intervallene og de daglige morgenøktene var i ferd med å betale seg. Jeg hadde dessuten bygd opp selvtilliten min sakte, men sikkert.

Har blitt få langturer på meg, men i Madrid ble det en tur på 20 km. Nydelig.

Drammensmaraton og nesten i mål
Før 10 km i Drammen 3. september følte jeg at formen var på gang. I kjent stil annonserte jeg pers og følte meg veldig selvsikker. Drammen ble sånn sett en mild nedtur. Arrangørtabbe gjorde at jeg ikke fikk noen offisiell tid på 10 km, men snittiden min på 3.28 var ikke bra nok. Jeg var ikke i mål ennå, men nå var jeg i siget. Og det tross alt det viktigste i denne perioden. Jeg skulle være rundt pers i Drammen og det var jeg, men målet var altså fremdeles et stykke frem.

Mot neste delmål – 10 for Grete
To økter med 8 x 1 km og et testløp på 5 km fikk jeg plass til to uker for Oslo Maraton. Testløpet på mølle ga meg tydelige tegn på at jeg var i superform: Pers med 10 sekunder. Bare jeg nå ikke ødela formen den siste uka før 10 for Grete, så kunne dette nesten ikke gå galt!

Vekt er muligens et tabubelagt tema. Likevel ganske viktig dersom du skal prestere.  På morgenen før 10 for Grete veier jeg mindre en noen gang denne sommeren. Målet var 72. Før Hytteplan skal jeg veie 71. Det er perfekt (og ja, jeg sjekket at det er godt innafor).

10 for Grete og superpers
Det er en god følelse å våkne om morgenen og vite at nå har du ditt livs sjanse, fordi du vet du har gjort alt riktig i forkant. Jeg har gode rutiner på løpsdagen og flink til å levere under løp. Så selv om jeg ble litt ivrig første km så greide jeg å holde stilen løpet igjennom. Splitt tider på 17.05 og 17.01 viser at jeg har disponert godt. 34.06 er fremdeles noen sekunder unna målet om å løpe under 34 minutter. Dette var likevel et bevis på at det jeg holder på med er riktig. Jeg har kommet meg videre etter halvannet års stagnasjon på 10 km!

Her er løpet mitt i Oslo. Litt for rask start. Eller noterer jeg meg at ingen av «rekordene» øverst stemmer. Strava gjør sjelden det. En god indikasjon på tempo er det likevel.  Har fremdeles litt å jobbe med i forhold til å løpe enda jevnere.

So far so very good, kan man vel trygt si. Nå gjenstår det store hårete målet; Hytteplan 21. oktober. Der forventer jeg ny pers og sluttid godt under 34 minutter. Absolutt alt ligger til rette for å lykkes, så det er bare å glede seg. Jeg lover å si fra om hvordan det gikk. Og takk for at du leste dette. Håper det var til hjelp og inspirasjon.

Pers for Grete under Oslo maraton – Gjennomgang av løypa 10 for Grete, 2017

Når Oslo Maraton skulle merke 10 for Grete dagen før dagen ble jeg invitert med for å ta en titt. Her er min vurdering av løypa rett etter merking.

Av: Jon Ilseng
Foto: Jon Ilseng og Jytte Seligmann

Jeg har bare løpe 10 for Grete en gang tidligere. Da gikk den ikke samme sted. Dette blir derfor ikke en sammenligning med tidligere års løyper, men en ren vurdering av 2017-utgaven. Og La oss like godt hoppe til konklusjonen med det samme: Løypa er rask, har noen små kneiker og en litt for svingete avslutning. Resten er temmelig flatt og fint. Dette må være den beste 10 for Grete ever, så her bør det kunne løpes for og settes pers, folkens!

Flotte rammer rundt Oslo Maraton. Her dagen før dagen. Eller rettere sagt kvelden før.

OBS: Noen av bildene er tatt fredag formiddag, før merking. Noen er tatt fredag ettermiddag etter / under merking.

Starten – Rådhusplassen
Det er helt perfekt å starte foran. Her er det store åpne plasser, åpent mot havet og akkurat det folkehavet man håper på i et slikt løp. Kunne ikke vært bedre.

Starten av løypa er den grønne prikken midt i bildet. Vi løper ut av bildet oppe til venstre etter ca 1 km, og kommer inn fra venstre nede etter ca 6,5 km.

10 for Grete, med km markering og drikkestasjoner. Nederst finner du høydeprofilen

Km 1 Småkupert retning vest
I likhet med Sentrumsløpet så starter Oslo Maraton med en oppoverbakke. Denne er ikke like lang som bakken opp til slottet. Det er likevel en kneik du bør ta hensyn til når du planlegger åpningstempoet ditt. Gjør deg selv en stor tjeneste ved å ta det litt rolig opp her. Det er langt igjen. Avslutningen på den første km er en liten nedoverbakke, mens midtpartiet er flatt og fint der du dundre forbi den Russiske og Franske ambassaden.

Kommer du hit har du løpt en hel km. Kun 9 igjen. Takk han i midten for at du vet hvor langt du har løpt. Frivillige, we love you!

Km2 – Drammensveien
Den andre km starter omtrent som den første: med en oppoverbakke. På toppen av bakken kommer vi til løypas høyest punkt på ca 15 meter over havet, omtrent der løypa krysser Bygdøy. Herfra går det igjen nedover mot Skøyen. Like før Sjølyst passerer man 3km markeringen.

Km 3 – Skøyen og Sjølyst
En interessant km der man både løper gjennom en undergang og opp en bratt, kort bakke. Undergangen er grei, bakken derimot er løypas hardest punkt. Trøsten er at den er kort, og at løypa flater fullstendig ut like etterpå.

Fotomontasje av undergangen på Skøyen eter ca 3,5 km. 90 graders sving mot venstre, ned bakken, gjennom og sving mot høyre når du kommer ut i lyset.

«Mørdarbakken». Det ser ikke så bratt ut, men her er det 100 meter som går ganske tregt. Ta det rolig opp her, og gi heller gass på toppen der det er lettløpt.

Km 4 – 6 Frognerkilen og Tour de Finnance uten sykler
Starter ved undergangen ved Bygdøylokket. Vi kommer nå inn på det som normalt omtales som enten Tour de finnance, eller Frognerkilen. De tre neste km er det flateste, meste lettløpte og raskeste strekket asfalt-Oslo har å by på. Uansett hva du innbiller deg at du liker å løpe på, så er dette det mest energisparende terrenget du kan bevege deg på – flat asfalt. Og som du sikkert vet, løping handler langt på vei om å spare på energi. En mulig ulempe i dette partiet er at det er svært vindutsatt. Blåser det, så får du den rett i fleisen akkurat har. Yr.no melder om 3 m/s fra nordøst. Det er greit nok. Vi løper riktignok østover, men 3 m/s får vi tåle.

Løypa fra ca 2 km – 6 km

 

4 km kommer du til i enden av dette bilde. En  liten nedoverbakke venter. Deretter en undergang, før du svinger inn på løypas letteste parti, Frognerkilen.

Frognerkilen. Her kan det gå fort. 5km markeringen er der det svinger vagt mot venstre.

Her antar jeg vi skal løpe på venstre side av broa. Løp for all del ikke opp på broa.

 

Km 7 Aker brygge og heiarop
Du kommer nå inn på Aker Brygge, tett etterfulgt av Rådhusplassen. Løypa går  nærmere vannet enn der du startet litt tidligere på dagen. I det du passerer Rådhuset har du to små km igjen før du kan strekke hendene jublende over målstreken. Tenk på det når du passerer fiskebrygga, og ikke tenke på hvor sliten du er. Her blir det mye folk som heier og da er det fort gjort å bli for ivrig. Min anbefaling er derfor å passe ekstra godt på tempo akkurat her. Du skal tross alt overleve to km til og det hjelper lite å vinne tre sekunder her hvis du taper 10 på de to neste km.

 

Den blå lille prikken er satt på 7km. På vei inn på Aker Brygge.

Km 8 Langs festningen og gjennom den
Flatt og fint bortover Akershusstranda langs Akershusfestning. Løypa tar en litt kjip 160 graderes sving noen hunder meter før 9 km markeringen. Løypa går videre opp gjennom festningen i det som heter Kongens gate. Løypa har en svak helling oppover her, og noen av dere kommer til å angre på at man ga full gass over Rådhusplassen. Har du krutt i beina opp denne bakken så har du sikkert disponert løpet godt.

9km – mange krappe svinger inn mot mål 
Oslo har en kronglete sentrumskjerne. Det bærer denne km preg av. Åtte svinger på minst 90 grader er for mye for slitne bein. Likevel, veien hit har vært såpass billig at en personlig rekord kan være innen rekkevidde for den som fortjener det. Det vil si den som har disponert riktig. Det som er verdt å merke seg her er den lille innstikkeren man må løpe etter ca 9.5km. Den sto ikke på det opprinnelige kartet men dukket opp som følge av nøyaktig løypemåling.  Løypesjef Tim Bennet forklarer:

«…den siste lille tuppen er der ja….det er fordi vi manglet 95 m…så det er 45 m opp Rådhusgt, og en slak sving, 45 meter ned igjen – og inn Nedre Slottsgt. Opp Tollbugt er også litt oppover, men bare ca 200 m lang og ikke bratt». – Tim Bennet.

Mål – tilbake til start
Nedoverbakke inn mot mål kan vi like. Det flater riktignok ut de siste meterne, men avslutningen på denne 10ern er meget fin. Med engang du kommer forbi statuen «Hansken», som er plassert midt i en rundkjøring noen hundre meter fra mål, så er det bare å gi bånn gass. Da er mål i sikte og medaljen er din. Og hvem vet, kanskje også en pers.

Jeg gleder meg før jeg så løypa. Etter å ha sett den på enda nærer hold, gleder jeg meg enda mer. Så lykke til! Ser det bra ut synes du?

 

13 tips & triks før og under Oslo Maraton

Det nærmer seg det som for mange er årets store mål. Her er noen tips som vil gjøre deg bedre rustet til å gjennomføre bragden!

Av Jon Ilseng.
Foto (fra Oslo maraton): Bjørn Johannessen.

1. Test deg selv
En uke før et viktig løp pleier jeg å gi jernet. I alle fall hvis jeg skal løpe 10 eller halv. En hard intervalløkt, eller en 5km på bane er prima vare uka før. Jeg løper nok sistnevnte. Og selv om du gir gass, prøv å løpe kontrollert og med en progresjon i tempo. Det er en test. Ikke bare på form, men på om du klarer disponere.

2. Ha en rolig siste uke før løpet
Jeg holder meg til dette prinsippet: Like mange økter, samme intensiteten, men halve lengden. I tillegg prøver jeg å ta det roligst mulig. Man kan gjøre mye galt denne uka, men formen får du gjort svært lite med så tett opptil en konkurranse. Jeg presterer nesten alltid bra i konkurranse, og dette er nok en av grunnene. Jeg har overskudd.

3. Lag en plan. Og hold deg til den
Det beste våpenet for å komme seg helskinnet i mål er å vite hvilket tempo som passer akkurat deg. Hårete mål er fint, men realistiske mål skal man heller ikke kimse av. Uansett må du vite hva målet ditt tilsvarer per km. Jeg lager meg et skjema, og det finnes gratis verktøy for å lage slikt. Cool Running Race Planner er min foretrukne leverandør av skjemaer. Skal du løpe maraton på fire timer kan de være greit å vite at du skal passere to mil på 1.53.40. Jeg pleier å pugge noen passeringstider så jeg vet hvordan jeg ligger an. Til meget stor hjelp når man begynner å bli sliten og knapt husker hva man heter. I Oslo blir det noen km på de lengste distansene som blir tregere enn snittet. Det må du ta med i beregningen. Adressen er her (EDIT nettstedet det var lenket til er lagt ned. Strava har en side man kan bruke): https://www.strava.com/running-pace-calculator

Slit ser en raceplanner ut. Tast inn distanse og ønsket tid.4. Bruk autolap
Et tema det er mye meninger om. Jeg setter klokken på autolap hver km. Dvs at jeg får beskjed om hvor lang tid jeg brukte på den forrige km, helt automatisk, hver eneste km. I Drammen glemte jeg dette, og det var faktisk ganske irriterende fordi km-markeringen som arrangøren hadde satt opp ikke stemte. Det var faktisk avvik med flere hundremeter allerede etter 2-3 km. Dette er dessverre ganske vanlig, og derfor bør du ha egen klokke – med autolap. Med skjema, stoppeklokke og autolap, samt km-markeringer langs løypa er du godt rustet til å vite hvordan du ligger an.

5. Hent startnummer tidlig
Hvis du har muligheten, så hent startnummer dagen før. Eller to dager før, slik man kan i Oslo. Det er ofte mer kaos og mer folk på løpsdagen. Og ingen ting er bedre enn det som er gjort.

6. Hva skal du løpe i?
Nå som du har vært så flink å hente startnummeret kan du finne frem det du skal løpe i. Mange liker å løpe i t-skjorten man får utlevert. Muligens er dette for å forsvinne i mengden. Og muligens er det for å kunne se hvilket løp man har deltatt på når man i ettertid tar en titt på bilder fra ulike løp. Jeg løper alltid i samme singlet, og den finner jeg alltid frem dagen før et løp. Før løpet i Drammen fant jeg faktisk ikke singleten min og kunne da i ro og fred finne en annen løsning. Gjør du dette på løpsdagen så blir det stress. Finn også frem sko, sokker, truse, bh, og alt annet du evt har med deg. Og FEST startnummeret til drakta. Nå er du klar! Så gå og legg deg nå.

Typsik bilde dagen før dagen. 

7. Gå på do
Logistikk er det siste du vil bruke krefter på når du skal løpe et løp. Men noe logistikk kommer du dessverre ikke utenom. Det første jeg gjør når jeg ankommer løpet er derfor å lokalisere toalettet. Og uten å gå for mye i detaljer, så går jeg alltid skikkelig på do. Faktisk selv om jeg ikke må. Da slipper jeg å lure på om jeg har glemt det når det nærmer seg start. Jeg har ofte en antibac og toalettpapir i bagen. Greit å ha dersom det mangler.

Jeg får ofte noen til å passe på baggen min mens jeg er på toalettet. Tilfeldigvis spurte jeg typen til datteren til Ingrid Kristiansen i Drammen. Hyggelig folk.  

8. Start rolig
Hørt om negativ splitt? Det betyr at du løper første halvdel roligere enn andre. Gjør du det så slipper du å få kø av folk som løper forbi deg inn mot mål. Det er smartere, og du føler deg bedre.

9. Finn riktig rygg
Er du som meg, så ser du på enkelte i startfeltet og tenker: han der slår jeg lett. Og plutselig befinner du deg i ryggen på en som er mye raskere enn deg, selv om han så ut som en utrent slubbert. Vit hvem du løper sammen med. Og spør gjerne underveis hva slags mål folk har. Det gjør jeg. Jeg googler også gjerne hvordan folk på samme nivå som meg ser ut. Are Bjerkeli og Kjetil Sørum ble jeg kjent med på den måten i henholdsvis Drammen og Holmestrand. Skal du løpe etter en ballong, så er jo dette problemet løst. Men det er OK å spørre ballongfører hva vedkommendes plan er. Litt over, rett på, litt under gjennomsnittlig km-tid? Spesielt i lengre løp kan det være greit å vite noe om dette før start.

10. Tenk glade tanker
Det eneste som er sikkert underveis i et løp er at du kommer til å bli sliten. Det gjelder uansett nivå. Så hvorfor ikke legge en plan på hva du skal tenke på. Hva skal du tenke i starten. Eller når du blir skikkelig sliten? Eller når du kommer til 7 km. Det går an å planlegge. Si til deg selv at når du kommer til et punkt i løypa så skal du tenke på ØL. Eller et fjell du liker. Eller at du kan fly. Ditt valg. Whatever makes you stronger

Tenke på noe som gir deg energi. Natur gir meg krefter. 

11. Det betyr noe, så gi alt
Inn mot mål kommer du til å fortelle deg selv at dette ikke betyr noe. Du kommer til å tenke at ingen bryr seg og at du like godt kan gi opp. Men det gjør det. Det betyr masse. Tenk bare på hvor mye kulere det er å poste økta på Strava hvis du vet du har gitt alt. Og ølen smaker så klart bedre når du har blodsmak i munnen. Så ikke la de stakkars I-landstankene dine lure deg. Du er bortskjemt og gir opp bare fordi det gjør litt vondt. Ikke? Så vis meg da!

12. Skryt hemningsløst
Du er en løper. Hvor kult er ikke det. Vær stolt uansett hvor lang tid du bruker. Så lenge du ikke gir opp og synes synd på deg selv, så er du en helt. Og poster du bilde av deg selv på Insta eller Face så kan det hende noen lar seg inspirere. Kanskje redder du livet til noen? OK, nå overdriver jeg kanskje litt, men skryt da for faen!

13. Nytt mål. Nå!
Vær den idioten som skåler utover kvelden og lover at neste år, da blir det maraton. «New York, getready!!» vil jeg høre deg rope utover baren med en øl hevet over hodet. Overentusiastisk pågangsmot er vakkert, selv om det gjør litt vondt dagen derpå. Sa jeg virkelig det? New York maraton, neste år? Jepp. Sees der. Eller et helt annet sted. Med mål i blikket.

Typiske håret målsetning er løp på kontinentet. Her fra Zermatt halvmaraton. Legg merket til at jeg glemte å teipe. Au. 

Drammensmaraton og meterne som forsvant.

Det har stormet rundt Drammen i det siste. Byen hadde inviterte til løpsfest og rekordraske løyper, men slik gikk det ikke. For korte løyper ødela festen for de fleste. Og slikt blir det rabalder av. Jeg har gravd litt i hva som egentlig skjedde.

Av Jon Ilseng
Foto: Bjørn Hytjanstorp

SÅNN vil vil vi se Drammen: I pur løpelykke.

La oss ta det positive først. For det er det faktisk mye av. Drammen er en fin by. Og til å løpe i, er den aldeles nydelig. Det er så flatt og fint langs elva at man ikke vet om man løper oppover eller nedover langs elvebredden. Både 5km 10km og halvmaraton er såkalte «perseløyper» og det var det mange var på jakt etter. For de aller fleste på halvmaraton ble sånn sett dagen fin. De fikk sine tilmålte meter servert. Vi andre ble snytt for 675 meter med pur løpsglede. Og eventuelle personlige rekorder. Selv om merkingen i starten ikke stemte overens med GPSen min, så var det mot slutt av løypa at det virkelige problemet oppstod. Der 5km skulle ta en litt tidligere sving enn halvmaraton og 10km, ble istedenfor alle bedt om å snu. Løpsgeneral Odd Grønli forteller: (saken forsetter under bilde).

Løypa, slik den skulle blitt løpt.

-Det som har skjedd her er at vi har feilanvist løperne som skulle løpe 10km, samt de 9 først på halvmaraton. Disse skulle egentlig løpt til rundkjøringen ved Holmenbrua, men ble anvist til å løpe der 5km løypa gikk. Det er menneskeskelig svikt og veldig ergerlig, sier Grønli. I tillegg skulle vi hatt en sykkel som syklet foran løperne for å gå igjennom løypa. Den sykkelen dukket aldri opp der den skulle være. Hadde den vært på plass hadde vi nok oppdaget dette. Løypa er kontrollmålt og har riktig lengde, så det hadde vi kontroll på.

Meterne som manglet.

Undertegnede var en av de som løp 9325 meter. Humøret sto ikke akkurat i taket da jeg kom i mål og klokken viste 32.40. Jeg har riktignok trent godt i sommer, men ikke så godt. Pers med over to minutter visste jeg at ikke stemte. Kun sekunder etter målgang postet jeg derfor en post på FB: 10km i Drammen var for kort. Telles ikke. Argggg. Siden jeg nok var den første som rakk å ytre meg på sosiale medier om «skandalen», ble den fanget opp av Kondis.no og publisert der sammen med et referat fra løpet. Jeg har senere vært i kontakt med flere innvoverte i arangementet, og det blir til at man føler med dem, uansett hvor irriterende en slik bommert er.

Over Bybrua ca 500 meter før vi løp feil. Hun til venstre nærmer seg slutt på sin 5km. Han til høyre håper at løypa snart tar slutt. Denne gangen ble jeg bønnhørt.

Det er fristende å tenke at for mange distanser er grunnen til problemet. Jeg drister meg derfor til å spørre om også Drammen begynner å bli litt utvannet. Det er ikke Grønli med på. – Nei. Her var det menneskelig feil og det er sånn som kan skje. Hadde Odd Grønli stått i dette krysset, og det gjør jeg sikkert neste år, så hadde ikke dette skjedd.

• Ja, hva tenker dere egentlig ang neste år?

– Vi har ikke rukket å evaluere ennå, men vi håper at folk vil prøve oss på nytt igjen neste år. De som ikke vil komme tilbake, ja, de får vi jo ikke tak i, men alle andre er velkommen tilbake neste år. Har kan det løpes raskt på alle tre distansene. Det kan man se på tidene til mange av løperne. Grønli forsetter entusiastisk om hvordan arbeide på Øvre Torg er ferdig neste år, og om hvordan veisperringen over Bybrua skal bli enda bedre i 2018. Dette er en mann som har fått seg et slag, men noen slagen mann er han så visst ikke selv om han moderer seg litt i en mail jeg mottar etter intervjuet – Vi går sannsynlig løs på med nytt arrangement også i 2018 med nytt mot, når vi får årets arrangement litt på avstand og da løfte arrangementet frem med mange kvalitetsikringer og vi håper at en del av dagens deltagere vil igjen komme til Drammen og sjekke om vi da holder ord…

Slik det skal være. Godt humør før løpe sammen med andre løpere. Her representert med Rustad IL sin god løper Ole Andre Hagen. Foto: Privat.

Personlig håper jeg Drammen overlever dette. Det er noe som heter «å aldri gi seg» i løping. Det bør gjelde for arrangører også. Dessuten trenger vi det flotte arrangementet og Drammen trenger nok oss. Tar med et et råd til arrangøren: Kutt 10km!

Mange glade mennesker i Drammen. La oss håper de har motivasjon til å lage en ny løpsfest der alle er glade også ETTER målgang.

Fakta:  Alle som løp 5 km løp eksakt 5 km – Alle som løp 10 km løp 675 meter for kort – De ni første på halvmaraton løp 675 meter for kort, mens resten løp korrekt distanse.

Og: Med unntak av alle som løp 10km og de 9 første på halvmaraton fikk resten godkjent tidene sine. Dvs nesten alle som løp halvmaraton og alle som løp 5km. Blandt disse var det mange som satte pers.

Rune Solheim var førstemann i mål på halvmaraton, som fikk tiden godkjent. Ny pers på fantastiske 1.14.38. Drammen leverer for den som for løpe langt nok.  Foto: Fra Solheims FB side.