Hel lykke på Lørenskog halvmaraton

Av: Jon Ilseng

For tredje gang løp jeg Lørenskog halvmaraton. Og for tredje gang ble det pers. Her følger noen sene, men svært velvalgte ord om avslutningen på tidenes løpesesong.

Trio med smerter.

Lars-Erik Nordby, Jon Ilseng og Morten T. Vaagsbø, på vei opp Lørenskogs eneste motbakke. Foto: Bjørn Hytjanstorp

De som har fulgt bloggen min i 2017 vet at det var 10km som var målet mitt i år. Det det jeg har lagt opp all treningen i forhold til. Jeg har derimot alltid hevdet at det ikke er så stor forskjell på trening til 10km og halvmaraton. På Lørenskog skulle det utsagnet virkelig få prøvd seg.

Mengden i høst har vær alt for lite i forhold til hva man bør ligge på dersom man god halvmaratonløper skal bli. Mellom 5 og 7 mil i uka er ingenting på nivået jeg ønsker å være. At det gikk så bra på 10km skyldes at jeg har hatt mye mengde før jeg startet oppkjøringen til Hytteplan. Formen var så god at jeg hadde tro at jeg kunne perse, dvs løpe under 1.16.10. Innerst inne hadde jeg også en drøm om kunne løpe under 1.15.29 som var beste tid i klassen min M45 i år.

Skiva

Det mentale er viktig. Brødskiva så litt negativ ut på løpsdagen, så jeg snudde den. SMIL 🙂

Lørenskog er et løp jeg liker veldig godt. At det er fire like runder passer meg fint. Jeg liker å ha kontroll og løpe jevnt, da er egentlig ingenting bedre enn den forutsigbarheten man får med fire like runder.  At starten var flyttet ikke bare en, men to ganger ville normalt sett stressa meg litt i forhold til lengde på løypa etc. Lørenskog er derimot så erfarne, og har en kontrollmåler i staben sin, at jeg stoler på at det har kontroll.

Niel

Jeg kjenner Neil Dryland godt gjennom sosiale medier, men her møttes vi for første gang in real life. Ultraløperen var like bli som sola med 1.27.02.

Det er flere grunner til at Lørenskog har en god plass i hjertet mitt. Det var nemlig her jeg løp halvmaraton for første gang. I 2012 var jeg meget godt fornøyd med en tid så vidt under 1.25. To år senere var jeg tilsvarende fornøyd med 1.20.40. Og i år var altså målet noe ganske annet. Jeg blir eldre, men det kan man ikke akkurat se på tidene mine.

De som kjenner meg som løper vet at jeg tar ansvar, og at jeg løper jevnt. Det er derfor ikke uvanlig at det henger en gjeng etter meg ut fra start. Så også her. En av de som hang på slep var Morten T. Vaagsbø, tredje beste tid på 10km i år i klasse M45 med 33.38. Jeg kjenner ikke Morten så godt, men siden vi har barn på samme skole har vi snakket litt om å løpe et løp sammen. Jeg inviterte derfor Morten til Lørenskog og han kunne ikke annet enn å takke ja. To uker før hadde jeg slått han på 5km rundt Nøklevann, så jeg hadde selvtilliten på min side, og skumle planer. Et annet ganske nytt bekjentskap Bjørnar Slettvåg var også invitert med på sub 1.16 forsøk.

Glad nabo

Marie Hasle Sørensen har fått på seg løpeskoene igjen og leverte til mer enn godkjent: 1:53:20.

Ut fra start sa det BANG. Jeg hadde som vanlig pugget skjema mitt, som sa 1.16, men denne gangen hadde jeg ikke noe press på meg, slik jeg hadde på Hytteplan. Nå hadde jeg alt å vinne. Allerede etter noen km ble det klart at det var et rekordløp på gang. Jevne runder rundt 3,33 gjorde at vi passerte 15 sekunder foran skjema etter 5 km og over et halvt minutt foran etter 10km, og enda lengre foran etter 15 km. Årsbeste i klassen var så absolutt innenfor rekkevidde.

Medaljer

Tre medaljer under et løp er ikke galt. F.v. Deltagermedalje, sølv KM Senior Oslo, gull KM M45.

På sisterunde fikk jeg svi for at jeg ikke hadde nok mengde i beina. Det var ikke fritt for at jeg angre meg litt på at jeg hadde invitert med Morten. Jeg visste 1.15.29 ville gå fint, men det ville jo hjelpe fint lite hvis ha slo meg på oppløpet. Da glapp bestetiden på årsstatistikken til Kondis. Det var den jeg ville ha!

Det to siste km var jeg så sliten i beina at jeg var nær ved å gi opp. Tredjemann i følge, som jeg inntil da hadde trodd var Bjørnar, ga meg faktisk et lite kameratslig dytt i ryggen. Her var det tydeligvis helt uaktuelt å gi seg.

Vegard

Av av mange blide løpere på Lørenskog. Vegard Brox med 1:23:58 og tredjeplass i M40.

Inn mot oppløpet fikk jeg ny energi og klarte å spurte. Nesten uansett hvor sliten man er så klarer men det – å gi litt ekstra inn mot mål. Til min store glede, det må jeg innrømme, hang ikke Morten på. Det gjorde derimot Lars-Erik Nordby men han nektet rett og slett å løpe forbi meg – Denne her skal du få, sa han og la igjen hånda på ryggen min. For en gentleman! Må ærlig innrømme at jeg ikke hadde gjort det samme. Greit at jeg har dratt 95 % av turen, men konkurranse er konkurranse og har du mest å gi på slutten så er du best. Jeg hadde ikke ventet, men for all del – jeg tar av meg hatten for sånt sportsmanship. Det er så jeg nesten ikke har ord!

Årsstatistikk halvmaraton 2017

Årsstatistikken for klassen M45. For meg er det denne lista som teller.

Når man ikke kommer under et rundt tall med noen få sekunder, spør alltid folk om man er skuffa. Jeg skjønner godt spørsmålet når tiden er 1.15.01. Likevel er svaret et klart og tydelig NEI. Og et minst lite stort JAAA – i pur glede. 1.15 er helt sjuk tid i mitt hode. Ikke til å fatte, rett og slett. For tre år siden følte jeg meg helt crazy som gikk for det hårete målet sub 1.20. Nå er jeg altså FEM minutter raskere. Det hjelper å trene systematisk og målrettet, for å si det sånn.

Glad trio

På Lørenskog var alle glade. Blant disse var det t.o.m en som leste bloggen min. Klok dame!

I skrivende stund har jeg et litt ømt kne. Mulig det er derfor det har tatt så lang tid å skrive denne teksten. Mulig det er frykten for at sesongen er over.  Jeg er usikker, glad, spent og har ærefrykt for hva som venter i 2018. Uansett: Takk Lørenskog for en mer enn verdig avslutning. Bedre enn dette blir det ikke.

Glade folk

Glade, svette mennesker er det beste jeg vet.

Bloggmessig kommer det nok en hyllest av 2017 og en gjennomgang av sesongen. Det har både jeg og 2017 fortjent. Så det så.

Takk for at du leser. Og takk for at du løper. Og at vi snart prates.

Advertisements

Hytteplan 10 km og målet som ble nådd

På Hytteplan høsten 2016 løp jeg 10 km på 34.44. Et år senere senket jeg persen min til 33.47. Hvordan er det mulig for en 47-åring som har trent jevnt de siste årene å få en slik fremgang?  Jeg har prøvd etter beste evne å analysere. Her er seks grep jeg tror var avgjørende.

Av: Jon Ilseng 
Foto: 
Bjørn Hytjanstorp og Jon Ilseng

En veldig klar plan
Å lage planer er ikke noe nytt for meg. Jeg har aldri vært den som stiller på startreken og ikke helt vet hva jeg skal løpe på. Jeg setter meg mål og går for disse. I år tok jeg derimot planleggingen til et helt nytt nivå. Selve planen (som du kan lese her), var mye mer omfattende denne gangen. Dessuten fikk prosjektet mer oppmerksomhet. Når målsetningen din havner i Finansavisen vet du at du har en jobb å gjøre.

8,5 km

Hytteplan 8,5 km. Dette har jeg forberedt meg på lenge. Vet jeg ligger godt an. Bare og holde stilen nå så har drømmen gått i oppfyllelse. Atle Smenes henger seg på, og det er like hyggelig hver gang. Foto: Bjørn Hytjanstorp

Mer kvalitet
Det er ikke annet å si enn at jeg har løpt oppsiktsvekkende lite i høst. Og særlig mot slutten av perioden. Kvalitetsøktene har jeg derimot opprettholdt. 7×1000 + 20×400 + rask 5000 har vært tre normale økter i løpet av en uke. Altså terskelintervall, en terskeløkt med overfart og en enda raskere økt (den siste kan muligens sammenlignes med 4×4 både i intensitet og lengde).  Alt annet har, som vanlig, vært rolig mengde. Jeg må legge til at jeg har løpt 8-10 mil i uka hver eneste uke i flere år. Denne justeringen kommer altså på toppen av masse god grunntrening. Det kommer en blogg etter hvert som tar for seg grunntrening, så stay tuned.

Strava

Sportslig leder i Bøler, Hermann Bruun, gjorde meg oppmerksom på hvor lite jeg hadde løpt i det siste. Jeg ble faktisk ganske overasket.

Bedre livstil
Vekt, søvn og kosthold er nesten like viktig som selve treningen. Jeg vet at noen løper for å «kunne spise hva de vil». Sånn tvangstanker har ikke jeg. Det gjør meg ingenting å begrense livet mitt litt. Det er bare en illusjon at vi gjør som vi vil uansett, så det å løsrive seg litt fra denne i-lands tanken kan være smart. Potetgull er en svakhet for meg. På samme måte liker jeg å sitte oppe sent på kvelden. Begge disse punktene har jeg blitt bedre på. Dessuten har jeg kuttet ut junkfood, som jo uansett ikke er noe godt. Alkohol prøvde jeg å kutte helt ut, men her var jeg for svak. Fylla, derimot, den måtte finne seg i å vente til julebordet.

Vekta

Målet mitt var å veie 71 kg på løpsdagen. Ikke mer, og ikke mindre. Her veier jeg meg morgenen før Hytteplan. Trekker du fra 200 g fra telefon få ser du at også dette målet ble nådd.

Gode delmål
Tenk deg at du skal bestige et høyt fjell. Du ser toppen og vet hvor du skal. Deretter finner du tre punkter underveis der du skal stoppe opp. Det samme gjør du med treningen din. For mitt vedkommende besto disse tre punktene i Drammen 10 km, 10 for Grete, Nøklevann Rundt og Hytteplan. Jeg hadde også beskrevet hvor jeg skulle være tidsmessig på disse løpene. Det gikk etter planen. Jeg valgte i tillegg å ha en 5 km-test på mølle eller bane en uke før hvert løp.

Bane

Test deg selv på mølle eller på bane, men ikke gjør det for ofte.

Mentalt tilstede
I løpsmiljøet har jeg fått et rykte på meg for å løpe jevnt. Jeg blir nok også sett på som en som ofte leverer, for det gjør jeg jo. Dermot har jeg alltid sett på meg selv som en litt mentalt svak løper. Jeg blir for pjuskete etter 7-8 km. For å gjøre noe med dette engasjerte jeg Thomas Stordalen som mental trener for noen år siden. Faktisk føler jeg at det vi jobbet med da, først for alvor slår ut i full blomst nå. Nå er jeg sterk nok til å takle den mentale motgangen vi alle møter rundt 7-8 km. Dette har jeg jobbet bevisst med i hele høst og her har jeg blitt god. Trening hjelper. Også på det mentale planet.

Splitt tider

Jeg løper som en klokke. Et talent jeg har, men det er også tillært og jobbes hardt med.

Enda klarer løpsplan
De fleste prater om løypa og egen form når de vurderer egen innsats i et løp. Det er selvsagt en avgjørende faktor, men vel så viktig er den innsatsen du selv klarer å gjøre underveis. For meg handler dette om å ha en klar «gameplan» (som du kan lese her). Hyttplan er et løp jeg kjenner veldig godt. På samme måte har jeg blitt godt kjent med min egen form denne høsten. Kombinasjonen av dette gjorde at jeg kunne lage en plan som det var mulig å følge, nærmest på sekundet. Jeg tør påstå at jeg hadde full kontroll nærmest alle det 10.000 meterne jeg løp lørdag 21. oktober. Fantastisk følelse. Glad, og litt lettet. Jeg klarte det!

Finansavisen

Det har blitt mye positiv oppmerksomhet rundt løpsprosjektene mine i år. Finansavisen, Kondis, og egen blogg. Også mange positive kommentarer på Løpeprat på FB, og ikke minst på løp. Motiverende!

Fotnote: Nå har jeg kun et løp igjen før det blir potetgull, ribbe, konserter øl og sesongpause. Avslutter med det trivelige løpet Lørenskog Halvmaraton, som også er kretsmesterskap for Oslo og Akershus. For en gang skyld skal jeg ikke flagge målet mitt så høyt. Bare løpe. Så får vi se om opplevelsen fortjener en bloggpost. Håper det.

Fotnote 2. Jeg kunne sikkert avsluttet denne teksten med et bilde der jeg står på pallen og jubler (kom på andre plass i min klasse). Men det føles ikke helt riktig. Den intense gleden over å lykkes føler jeg faktisk ikke. Å lykkes med dette målet har blitt en så stor selvfølgelighet for meg at jeg sliter med å bli skikkelig glad i forhold til det. Det er litt dumt, men kanskje det er hva som skal til. Sannelig om jeg vet. Avslutter  heller med et bilde av det viktigste som finnes for mange løper, også for meg: Naturen.

Blefjell 2

Mye fokus på det som kan måles i denne teksten. Rolige løpeturer er også en svært viktig del av helheten. Her fra en tur i høst på Blefjell.  Jeg elsker fjellet, men presterer best på asfalt.

 

HYTTEPLAN 10 KM. PLANEN FOR SUB 34

HYTTEPLAN. Den store dagen står for døren og her følger en gjennomgang av løypa og hvordan jeg har tenkt å løpe denne. Gjennomgangen følger mine tenkte tider, men her kan du bytte ut tidene med ditt eget skjema og bruke det innholdet du føler er til hjelp. Det samme som gjelder for meg, gjelder også for deg. 

Av: Jon Ilseng.
Bilder av løypa: Arrangøren.

sub 34

Her kan du lage ditt eget skjema. 

STARTEN: Den første km går som den går. Man blir gjerne litt revet med. På Hytteplan betyr det en del sekunder raskere enn snittet for hele løpet, siden det er nedoverbakke i starten. Viktig å ikke la det bli FOR mange sekunder raskere, men prøve å få en billig og rask første km. Når man kommer ned på sletta er det viktig å finne roen. Taper man et par sekunder på neste km, så er det helt greit. Her skal man komme inn i rytmen og «komme inn i løpet». 

3 km. Tid 10.12 
Mellom 2.5 km og 3.5 km stiger det litt. Her er rett og slett ikke løypa så flat som mange skal ha det til. Med tanke på hvor fort første km gikk så burde man likevel ligge foran skjema her, eller i alle fall ikke veldig langt bak. Problemet til de fleste løpere er at de starter for hardt. Prøv å finn roen.

Varmet opp

På lørdag gjorde jeg leksen min og løp et testløp. Øyvind i midten her slo meg med 2 sekunder. Det lever jeg fint med også under Hytteplan, der vi forhåpentligvis skal løpe sammen.

5 km. Tid 17.00 
Løypas letteste parti er fra 3.7 til 6 km. 5 km passeres like etter at vi kommer oss ned på Steinsletta. Her skal jeg ligge under 17.00 ved passering. Du skal ligge omtrent på ditt skjema, eller noen sekunder foran. Jeg har ikke så god hukommelse når de kommer til tall, så jeg gidder ikke pugge passeringen ved 6 km, og pugger heller annen hver km. 6 km passeres for orden skyld rett etter at vi tar av fra Steinsletta.

7km

6 km og helt flatt. Foto: Arrangøren Hytteplan.

7 km. Tid 23.48 
Nå er det alvor. Passeres 7 km på skjema så har man alle muligheter i verden til å klare dette. Verdt å merke seg at fra 6 – 8,6 km stiger det ganske jevnt med tilsammen 15 meter.  Og mest fra 7 – 8,6 km. Det er derfor fra 7 – 9 km vi får se hvem som er menn og hvem som er mus. Eller evt kvinne eller mus.

8km

8 km, ganske flatt. 15 meter stigning på 2.5 km venter. Foto: Arrangøren Hytteplan

9 km. Tid 30.36 
Rett før 9 km gjør løypa sin tredje og nest siste 90 graders sving. Skal jeg løpe under 34 minutter bør jeg ha en tid som tilsvarende 30 minutter og 30-ett-eller annet sekunder ved passering her. Har jeg det så fikser jeg biffen. Ta deg bryet med å regne ut hva du skal passere 9 km på. Jeg lover det at du får mer krefter dersom du ser ned på klokka og ser at du ligger godt an. Du må planlegge dette nå, ikke da. Har jeg 30.30 her, så gjelder det bare komme seg levende i mål. Da klarer jeg det.  Hva drømmer du om å passere her?

DE SISTE 200
Etter den fjerde og siste 90 graderes svingen venter 200 grusomme meter. Fordelen er at det er slutt når du kommer på toppen. Jeg har vunnet klassen min på Hyttaplan en gang. Da løp jeg forbi andremann nettopp i denne bakken. Så ikke syns synd på deg her, det gjør minst like vondt for alle andre.

MÅL
Husk å kast deg inn i mål med armene over hodet. Bare husk å få armene ned igjen innen du treffer asfalten.

målgang

Når du befinner deg her er du sliten, og glad. På toppen av bakken er du i mål. Foto: Arrangøren Hytteplan.

OPPSUMMERING
Folk har forskjellig strategi før, og under et løp. Andre har ikke så klar strategi. Og noen har rett og slett en dårlig strategi. Dette, derimot, er en god plan, uten at jeg garanterer at den er perfekt for deg. Jeg kommer kun til å huske på 4 passeringstider underveis, og pugger altså ikke alle km passeringene. Siden jeg løper med autolap og nok kommer til å huske at jeg skal i mål på 34 minutter, så er det bare 2,4,6 og 8 jeg ikke bryr meg med. Jeg tror likevel jeg skal ha god nok kontroll.

Å LØPE I FELT
I tillegg til skjema så kommer jeg til å løpe i et felt. De som henger seg på her, er folk jeg enten har trent med eller kjenner fra før av. De vet at nøkkelen er et jevnt tempo og en positiv innstilling. Ikke noe rykking i feltet. Ikke klaging. Og fullt fokus. Vi løper ikke mot hverandre. Vi løper sammen. I alle fall frem til 9 km.

Sylvian Cavatz

Å løpe i et felt kan være til stor hjelp. Her fra Nøklevann Rundt for noen år siden. Atle Smenes i grønt, hang på meg hele veien inn. På Hytteplan 2017 kommer han til å ligge akkurat samme sted. Fint selskap. Foto: Sylvian Cavatz

VÆR VÅKEN MELLOM 6 OG 9
Det er mellom 6 og 9 løpet gjøres. Altså, mer eller mindre distansen fra man forlater Steinsletta til man gjør neste 90 graders sving. Dette strekke er kun 3 små km. Og det strekke vil avgjøre om du kan skryte av prestasjonen din hele vinteren gjennom. Eller om du kommer til å finne et eller annet å skylde på.

SKUFFER DU DEG SELV KAN DU TAKKE DEG SELV
Ikke skuff deg selv nå med overivrig dumskap. Løper du andre og tredje km raskere enn det du drømmer om å snitte på, så kan du takke deg selv for at du ikke lykkes. Bruk hue og hold deg til en plan. For det er ikke vanskeligere for deg dette her enn for noen andre. Snarer tvert i mot så er det lettere for deg, siden du nå tenker tanken. Så lag en plan.

Altså.
Lag et skjema.
Følg det.
Og finn gjerne en partner, som du kan løpe samme med og som klarer å løpe jevnt.

Uansett, så skal du har lykke til. Du skal ha for at du prøver. Og det gjelder oss begge. 

Beste halvmaraton våren 2018

Hvilket løp skal jeg løpe neste år?

Sliter du med løpemotivasjonen nå som vi går en mørk høst i møte? Frykt ikke. Det finnes vanvittig mye god motivasjon i å planlegge neste års store løp. Eller neste vår, for å være helt presis. Jeg digger halvmaraton, så derfor får du de beste tipsene om hvor du kan løpe dine beste 21.097,5 meter.  Jeg har begrenset det til Europa, og kun frem til 8. april.

Av: Jon Ilseng.
Foto: Sylvain Cavatz / samt diverse andre bilder.

Foto Sylvian 1

Ansiktsløse løpere farer forbi, mot glede og skuffelse, et sted i Paris. Foto: Sylvain Cavatz.

For mange løpere starter løpesesongen rundt 1. april. I år blir årets start forskjøvet en uke, som følge av påsken. Det betyr at løp som vanligvis blir arrangert rundt 1. april, går en uke senere i 2018.

Barcelona 11. februar
For den som vil tidlig i gang med sesongens første halvmaraton er nok dette først mulighet. Paella og en rask halvmaraton uka før vinterferien frister nok mange. 50 stykker fra Norge deltok i fjor.  Nocolay Zahl Marken deltok i 2015 og sier følgene: «Det er en meget lettløpt løype med minimalt med krappe svinger. Et løp jeg anbefaler der det kan løpes fort». Barcelona, samt lettløpt løype, What`s not to like?

FB - cover

Barcelona i fint løpevær.Foto: Coverbilde på arrangørens FB-side.

planol_mitjamarato

Ruta i Barcelona. Ser fint ut dette, eller hva?

Haag 11. mars
En slags Norsk klassiker, dette. I Haag er det ofte perfekt løpevær tidlig i mars. Billig flyreiser og et løp med enkel logistikk trekker opp. Derfor drar mange nordmenn hit hvert år. Og du gjettet riktig at det er en rask og fremfor alt, HELT klin flat løype, nederlenderen byr på. Litt vindutsatt. Samtidig er kanskje ikke Haag verdens party navle. Likevel anbefaler jeg virkelig dette løpet.

Haag bybildet

Haag er et fint valg. Enkel logistikk, rimelig fly og ofte fint løpevær. Foto: Jon Ilseng.

Paris 4. mars
Starten av mars komme kanskje for tidlig for mange, men ikke for Heidi Pharo som løp her i 2017, og er veldig positiv til løpet. Hør bare:  «Hvem ønsker vel ikke å kombinere løping og en langhelg i Paris?? Paris halvmaraton er et stort arrangement med nesten 30.000 løpere som går gjennom mange av de sentrale delene av Paris sentrum. Løypa er relativt lettløpt, og selv med et par kneiker er det gode muligheter for raske tider. Til tross for vind og regn under løpet i fjor hadde jeg en veldig god opplevelse i Paris, og løper gjerne der igjen! Mye folk langs løypa som roper «Allez, allez, bravo!» (som betyr heia, heia på fransk)».

Foto Sylvian 2

Til alle skilpadder: I alle løp, så føler alle seg som skilpadder når man ser på tidene til de som vinner. Forskjellen er enorm. Her, vinneren i Paris. Foto: Sylvain Cavatz.

IAAF Valencia Half Marathon 24. mars
Hvis februar og starten av mars var litt tidlig å begynne sesongen, så kan du jo heller dra til Spania i påsken. Selveste VM i halvmaraton går i denne ganske flate spanske kystbyen. Mulig du synes det er å strekke strikken litt langt med VM. Vel, du må ikke delta i selve mesterskapet. Her kan du trøste deg med at omtrent alle blir baktropp, i forhold til de som vinner. Flere norsk hobbymosjonister rapporteres å ha bestilt tur allerede. Her blir det garantert god stemning og en del landsmenn å feire med etter løpet. Eneste minus er logistikken til og fra Valencia, som er litt kronglete. Ellers perfekt.

Valencia.jpg-large

Valencia er en spennende by. Løpya skal etter sigende gå forbi akkurat her. Foto: https://twitter.com/valencia2018

plano_mundial_2018-768x515

Løypa i Valenica ser veldig bra ut.  Tror dette er stede å dra i 2018.

Berlin 8. april
Hvis du liker løyper som er flate og har minst mulig bakker og svinger, så bør Berlin være som skapt for deg. Samme arrangør som Berlin Maraton og det betyr et alt går like smurt som et sveitserur. Løp selv dette løpet i år og kan rapportere om at du må løpe nesten 9 km før du kommer til andre sving. Verdens beste halvmaraton? Meget mulig!
Så mange som 302 nordmenn løp her i fjor.

Berlin bankett

Banketten etter løpet er ofte vel så bra som selve løpet. Her fra fantastiske NEMI restaurant i Berlin. Foto: Privat.

Berlin

Noen minutter etter målgang i Berlin. 3 x pers. Bjørn Ivar Nilsen (til venstre) løp på 1.10.35, Jon Ilseng (midten) noterte 1.16.10 mens Kim Johannessen gjorde unna de 21 kilometerne på 1.18.57.

Praha lørdag 7. april
Mens løypa i Berlin går gjennom byen, går store deler av løypa i Praha langs elven. Jeg har hørt at noen mener det er litt demotiverende og ensformig, men det blir nok kun en smakssak. At løypa er rask viste i alle fall kenyanske Joyciline Jepkosgei med all tydelighet, da hun satte verdensrekord her i 2017 på fantastiske 1.04.52. At hun i samme løpet også satte verdensrekord på 10 km er så utrolig at man knapt kan fatte det. Som du skjønner, Praha er et godt alternativ, og blir mitt valg i 2018. Mer om målsetninger og trening frem mot det løpet en annen gang. Nå er i alle fall tid og sted satt.

sportisimo-prague-half-marathon-2015

Ser veldig folksomt ut, men Praha er langt fra det største løpet i Europa. Maks kapasitet på 11.500. Foto: Arrangøren.

hm_map_2017-20170310-165953

Løypa i 2017. Satser på samme raske løypa neste år.

Holmestrand lørdag 7. april
Mange spennende løp på kontinentet helgen etter påske. For den som ikke vil strekke budsjettet sitt så langt, finnes det spesielt to løp denne helgen, der et av de bør løpes, hvis du ønsker å kalle deg hobbyløper. De lærde strides om det er best å starte sesongen i Østfold eller Vestfold. Jeg har kun løpt 10 km på vestsiden av fjorden, og løypa er fin den. Nesten helt lik løype for 5 km, 10 km, halvmaraton og maraton. Fire runder rundt i byen på et halvamaraton. Det er veldig mye fint man kan si å si om både arrangementet , byen og løypa, men et kraftig minus må likevel nevnes: Den lille strafferunden etter 4 km, omtrent midt i bildet, er totalt unødvendig. Her taper du fart og krefter samtidig som det irriterer.  Arrangementet ellers er så hyggelig at det er dumt at de ikke har gjort noe med akkurat dette. Jeg anbefaler gjerne Holmestrand, men skal du velge et halvmaraton hadde jeg heller gått for Fredrikstad dagen etter.

Holmestrand løypekart

Fin løype i Holmestrand, men hva skjer med den sirkelen midt i bildet der? Unødvendig, synes jeg!

Fredrikstadløpet 8. april
Et av de løpene i Norge jeg liker aller best. Mange likheter med løpet i Holmestrand, selv om du her bare tilbys halvparten av distansene. Og meget mulig er dette noe av nøkkelen til at det går knirkefritt hvert eneste år; arrangørene gaper ikke over mer enn det de kan takle. Også her løpes en runde fire ganger. Løypa har en ganske liten og bratt kneik etter ca 2 km, som leder over i en slak nedoverbakke.  Dette er akkurat slik jeg liker at det skal være, hvis det ikke er helt flatt. Den lille kneika blir man fort ferdig med, og gevinsten med en lang, slak nedoverbakke på andre siden veier godt opp. I Holmestrand er det motsatt, med en svak oppoverbakke og en bratt kort nedoverbakke, og det vurderer jeg som marginalt mindre fordelaktig.

Fredrikstad

Fredrikstadløpet 2015. Med deler av «Bølerbanden» på jakt eter sub 1.20, som jeg ikke hadde klart i Haag tre uker tidligere.  Denne gangen gikk fint og jeg kon inn på 1.18.09. Året etter satte jeg ny pers her på 1.16.39.

Har jeg glemt noen løp? Det må da være noen i Storbritannia, og helt sikkert noen i Øst Europa? Kom med forslag på løp som går våren 2018 så skal jeg vurdere å legge dem inn i bloggen. Helst løp innen utgangen av April.

Og ikke minst – hvilket løp skal du løpe våren 2017?

Rute london

Halvmaraton i London arrangeres for første gang i 2018. Samme arrangør som London maraton. En del svinger, men sikkert veldig bra. 

Takket være gruppa «Løpeprat» på Facebook her jeg følgende 5 løp å legge til lista:

  1. Grand Canaria 21 januar http://grancanariamaraton.com/web/
  2. Sevilla 28. januar http://www.edpmediomaratondesevilla.es/
  3. Budapest. 14. april. https://runinbudapest.com/
  4. London 25. Mars. https://www.llhm.co.uk/

Det er ikke satt opp noen dato på Påskemaraton i Drammen ennå, men det er grunn til å tro at det løpet går av stabelen 2. påskedag 2018, altså 2. april. Løpet har blitt arrangert 13.ganger tidligere og du kan forvente rundt 100 deltagere på halv. Fullmaraton arrangeres parallelt. Her kan du lese en sak om fjorårets løp. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tar også med Kickmaster Maraton i Drammen.

Finner ikke noe relevant informasjon noe sted, så jeg legger ved lenke til Facebook-siden deres.

https://www.facebook.com/Kickmaster-Maraton-255959807919778/

 

 

Hvordan lykkes med 10 km trening

I to år har jeg stått og stanget på samme tid på 10 km. Jeg bestemte meg derfor for å ta et tak. Og det lyktes jeg med. Her kan du se hvordan jeg ble en bedre 10 km løper på to måneder.

Av: Jon Ilseng

Splitt tider

Beviset på at jeg lykkes. 34.06 er et godt steg videre fra tidligere pers 34.42, satt i år under Sentrumsløpet. Persene før det var 34.44 og 34.45.

Fotnote 1. La oss begynne med en fotnote: Hvis du lar deg inspirere av denne gladhistorien, så skal du vite et par ting først: Jeg var allerede svært godt trent når jeg gjorde justeringene under. Jeg har løpe opp mot 100 km i uka i flere år. Det som fungerte for meg, trenger sånn sett slettes ikke å fungere for deg. Du må ha et godt grunnlag og ha løpt mye. Dette hadde heller ikke fungert hvis jeg ikke hadde fulgt opp med en sunn livsstil. For det er helheten som gir deg fremgang ikke en kjempesmart økt i ny og ne. Så here we go:

Utfordringen: Mens jeg i noen år har hatt stor fremgang på halvmaraton, så har jeg stagnert på 10 km. Før sommeren bestemte jeg meg derfor for å ta et skikkelig grep. Nå skulle jeg bli bedre på 10 km, og i løpet av mitt 47. år skulle jeg senke persen fra 34.42 til under 34. Planen min for hvordan dette skulle skje, kan du lese her.

https://overterskel.wordpress.com/2017/07/04/drommen-om-42-sekunder-hvordan-sette-pers-pa-10-km/

I resten av denne teksten skal vi se helt konkret på hva jeg har gjort av trening for å få fremgang. Det er mange aspekter teksten IKKE belyser, men vi konsentrerer oss her om noe ikke helt uvesentlig – kvalitetstreningen.

 

2 x 3000

20 juli, akkurat tilbake fra fjelltur. 2 x 3 km. Jeg er i gang.

Intervaller: Den aller viktigste treningen jeg gjør er intervaller. Dette er kvaliteten. Kvalitet må kombineres med mengdetrening, men uten intervaller blir du gjerne stående fast på samme nivå. Jeg liker å trene intervaller i et moderat tempo. På vinteren går disse på terskel, i halvmaraton-tempo. Utover våren gir jeg på litt mer, men passer på at jeg ikke får for mye syre på disse øktene. 8 x 1 km er favoritten. To av øktene mine hver uke er intervalløkter, dvs ca 20 % av av treningen. Resten er rolig, som for meg er 5.10-5.30-tempo.

Justeringene: Den viktigste justeringen jeg har gjort, er å legge om til tre intervalløkter i uka, altså fra en 80/20 modell til en 70/30 modell. Da høstsesongen startet, følte jeg meg tung og treg i beina etter flere langløp på våren. Planen fremover var derfor å stabilisere seg på et 3.24-tempo på intervallene, men det virket for drøyt å begynne rett på et slikt tempo. Jeg valgte derfor heller et selvkomponert «mengde-intervall-program». Tanken var å komme i gang med intensiv trening uten å ”drepe” meg selv med for høyt tempo. Jeg vet av erfaring at det kan være tungt å komme i gang, men at det generelt sett går lettere etter hvert. Derfor er det så viktig nettopp å komme i gang. Uten en start så blir det ikke noe av noe som helst.

Sko på banen klippet

Første steget ut på løpebane 20. juli 2017 markerer starten på mitt så langt mest ambisiøse prosjekt; sub 34 på mila.

Fra fjellsko til løpebane 
Da jeg kom hjem fra telttur på fjellet den 20. juli, slang jeg fra meg fjellstøvlene, byttet de med et par Boston Boost og dro rett bort på løpebanen. 2 x 3 km  ble den første av mange intervaller denne sommeren. To dager etterpå løp jeg først en mil i skogen, så en 5 km etterfulgt av en 3 km – begge på bane. På den siste 3 km løp jeg omtrent i halvmaraton-tempo. Altså 10 sekunder unna mitt ønskede 10 km-tempo senere på høsten. Man kan fort få panikk av slikt, at det er så langt frem, men jeg vet at man må være tålmodig og at formen kommer bare man holder ut. Jeg passet hele tiden på ikke å løpe for fort i denne perioden, slik at jeg skulle tåle både mengden og intensiteten. «Burner» du rett på maks tempo, så øker sjansen for å bli skadet, og det er jeg ikke så interessert i.

Intervaller

Jeg fant mitt «happy place». Et flatt, bredt og rett gangfelt. O lykke!

Tre ukers sommerferie med intervaller
Tidligere har gjerne ferie for meg betydd løping i rolig tempo. I år skulle jeg komme i god form mens jeg var i Portugal midt på sommeren. Det krever at man gjør noen vurderinger. Det første jeg gjorde var å finne et perfekt sted å løpe intervaller. Flat asfalt på 700m var helt perfekt, og den 30. juli kjørte jeg første økta her: 10 x 700m. Tidlig på morgenen. Den 1., 4. og 7. august kjørte jeg igjen intervaller. 20x 400m og 10x 700m. Jeg prøvde hele veien ikke å være alt for opptatt av tidene, men passet isteden på at intensiteten var riktig, og at jeg løp dragene progressivt. Hver morgen løp jeg før det ble for varmt. Stort sett rolig en dag og intervall neste dag. Det ble ingen veldig sene netter i denne perioden, men jeg tok meg et glass vin og en øl, selv om det egentlig ikke var planlagt. Det viktigste er å ha kontroll: på søvn, alkohol, og ikke minst trening.

 

Tavira 400 meter

Intervalløkt i Tavira, Portugal. Rett, og flatt nok iallefall. Kjørte alle øktene hele sommeren før frokost.

Variasjon for variasjonens skyld
Opprinnelig hadde jeg en plan om et treningsopplegg der jeg skulle periodisere. Det fungerte bare sånn delvis. Dette opplegget går egentlig ut på å løpe mye mengde, hvile, og så mye intervaller fordelt på tre uke. Jeg valgte heller å ha lange intervaller kombinert med mengde først uka. Deretter rolig noen dager, før jeg kjøret på med intervaller. I løpet av den tredje uka på ferie kjøret jeg en progressiv langttur, og så en ny rask langtur nå jeg kom hjem. Sistnevnte ble en halvmaraton langs frognerkilen med 3.57 i snitt (Stoppet klokken to ganger og drakk vann). Den uka løp jeg også 120km, som er mye for meg å være.

Progressiv langtur

Fra en progressiv langtur. En del stigning første mila. Samme vei tilbake var desto lettere. Og desto raskere. Måtte faktisk løpe fra en hissig liten hund. Det gikk fint.

Klar for ny runde med intervaller
Nå lå jeg litt på etterskudd når det gjaldt intervaller, men hadde fått med meg mange økter med god puls, og ikke minst mye mengde. Uka etter ble det igjen tre økter med intervaller. Nå beveget jeg meg under 3.30-tempo og løp ulike intervalløkter stadig raskere tempo. 30 august var jeg nede i 3.20-tempo på slutten av økta, og formen var på gang. En 5 km uka før første konkurranse føltes også bra. Tålmodigheten, intervallene og de daglige morgenøktene var i ferd med å betale seg. Jeg hadde dessuten bygd opp selvtilliten min sakte, men sikkert.

Langtur i Madrid

Har blitt få langturer på meg, men i Madrid ble det en tur på 20 km. Nydelig.

Drammensmaraton og nesten i mål
Før 10 km i Drammen 3. september følte jeg at formen var på gang. I kjent stil annonserte jeg pers og følte meg veldig selvsikker. Drammen ble sånn sett en mild nedtur. Arrangørtabbe gjorde at jeg ikke fikk noen offisiell tid på 10 km, men snittiden min på 3.28 var ikke bra nok. Jeg var ikke i mål ennå, men nå var jeg i siget. Og det tross alt det viktigste i denne perioden. Jeg skulle være rundt pers i Drammen og det var jeg, men målet var altså fremdeles et stykke frem.

Mot neste delmål – 10 for Grete
To økter med 8 x 1 km og et testløp på 5 km fikk jeg plass til to uker for Oslo Maraton. Testløpet på mølle ga meg tydelige tegn på at jeg var i superform: Pers med 10 sekunder. Bare jeg nå ikke ødela formen den siste uka før 10 for Grete, så kunne dette nesten ikke gå galt!

Vekta klippet

Vekt er muligens et tabubelagt tema. Likevel ganske viktig dersom du skal prestere.  På morgenen før 10 for Grete veier jeg mindre en noen gang denne sommeren. Målet var 72. Før Hytteplan skal jeg veie 71. Det er perfekt (og ja, jeg sjekket at det er godt innafor).

10 for Grete og superpers
Det er en god følelse å våkne om morgenen og vite at nå har du ditt livs sjanse, fordi du vet du har gjort alt riktig i forkant. Jeg har gode rutiner på løpsdagen og flink til å levere under løp. Så selv om jeg ble litt ivrig første km så greide jeg å holde stilen løpet igjennom. Splitt tider på 17.05 og 17.01 viser at jeg har disponert godt. 34.06 er fremdeles noen sekunder unna målet om å løpe under 34 minutter. Dette var likevel et bevis på at det jeg holder på med er riktig. Jeg har kommet meg videre etter halvannet års stagnasjon på 10 km!

Strava ruta Oslo

Her er løpet mitt i Oslo. Litt for rask start. Eller noterer jeg meg at ingen av «rekordene» øverst stemmer. Strava gjør sjelden det. En god indikasjon på tempo er det likevel.  Har fremdeles litt å jobbe med i forhold til å løpe enda jevnere.

So far so very good, kan man vel trygt si. Nå gjenstår det store hårete målet; Hytteplan 21. oktober. Der forventer jeg ny pers og sluttid godt under 34 minutter. Absolutt alt ligger til rette for å lykkes, så det er bare å glede seg. Jeg lover å si fra om hvordan det gikk. Og takk for at du leste dette. Håper det var til hjelp og inspirasjon.

Pers for Grete under Oslo maraton – Gjennomgang av løypa 10 for Grete, 2017

Når Oslo Maraton skulle merke 10 for Grete dagen før dagen ble jeg invitert med for å ta en titt. Her er min vurdering av løypa rett etter merking.

Av: Jon Ilseng
Foto: Jon Ilseng og Jytte Seligmann

Jeg har bare løpe 10 for Grete en gang tidligere. Da gikk den ikke samme sted. Dette blir derfor ikke en sammenligning med tidligere års løyper, men en ren vurdering av 2017-utgaven. Og La oss like godt hoppe til konklusjonen med det samme: Løypa er rask, har noen små kneiker og en litt for svingete avslutning. Resten er temmelig flatt og fint. Dette må være den beste 10 for Grete ever, så her bør det kunne løpes for og settes pers, folkens!

rådhuset

Flotte rammer rundt Oslo Maraton. Her dagen før dagen. Eller rettere sagt kvelden før.

OBS: Noen av bildene er tatt fredag formiddag, før merking. Noen er tatt fredag ettermiddag etter / under merking.

Starten – Rådhusplassen
Det er helt perfekt å starte foran. Her er det store åpne plasser, åpent mot havet og akkurat det folkehavet man håper på i et slikt løp. Kunne ikke vært bedre.

3. Løypa markert på 9.4

Starten av løypa er den grønne prikken midt i bildet. Vi løper ut av bildet oppe til venstre etter ca 1 km, og kommer inn fra venstre nede etter ca 6,5 km.

løypekart-10-for-grete-3

10 for Grete, med km markering og drikkestasjoner. Nederst finner du høydeprofilen

Km 1 Småkupert retning vest
I likhet med Sentrumsløpet så starter Oslo Maraton med en oppoverbakke. Denne er ikke like lang som bakken opp til slottet. Det er likevel en kneik du bør ta hensyn til når du planlegger åpningstempoet ditt. Gjør deg selv en stor tjeneste ved å ta det litt rolig opp her. Det er langt igjen. Avslutningen på den første km er en liten nedoverbakke, mens midtpartiet er flatt og fint der du dundre forbi den Russiske og Franske ambassaden.

1 km

Kommer du hit har du løpt en hel km. Kun 9 igjen. Takk han i midten for at du vet hvor langt du har løpt. Frivillige, we love you!

Km2 – Drammensveien
Den andre km starter omtrent som den første: med en oppoverbakke. På toppen av bakken kommer vi til løypas høyest punkt på ca 15 meter over havet, omtrent der løypa krysser Bygdøy. Herfra går det igjen nedover mot Skøyen. Like før Sjølyst passerer man 3km markeringen.

Km 3 – Skøyen og Sjølyst
En interessant km der man både løper gjennom en undergang og opp en bratt, kort bakke. Undergangen er grei, bakken derimot er løypas hardest punkt. Trøsten er at den er kort, og at løypa flater fullstendig ut like etterpå.

Tre bilder fra Skøyen

Fotomontasje av undergangen på Skøyen eter ca 3,5 km. 90 graders sving mot venstre, ned bakken, gjennom og sving mot høyre når du kommer ut i lyset.

Bratt bakke

«Mørdarbakken». Det ser ikke så bratt ut, men her er det 100 meter som går ganske tregt. Ta det rolig opp her, og gi heller gass på toppen der det er lettløpt.

Km 4 – 6 Frognerkilen og Tour de Finnance uten sykler
Starter ved undergangen ved Bygdøylokket. Vi kommer nå inn på det som normalt omtales som enten Tour de finnance, eller Frognerkilen. De tre neste km er det flateste, meste lettløpte og raskeste strekket asfalt-Oslo har å by på. Uansett hva du innbiller deg at du liker å løpe på, så er dette det mest energisparende terrenget du kan bevege deg på – flat asfalt. Og som du sikkert vet, løping handler langt på vei om å spare på energi. En mulig ulempe i dette partiet er at det er svært vindutsatt. Blåser det, så får du den rett i fleisen akkurat har. Yr.no melder om 3 m/s fra nordøst. Det er greit nok. Vi løper riktignok østover, men 3 m/s får vi tåle.

1 Løypa markert på 4

Løypa fra ca 2 km – 6 km

 

Mot f.kilen

4 km kommer du til i enden av dette bilde. En  liten nedoverbakke venter. Deretter en undergang, før du svinger inn på løypas letteste parti, Frognerkilen.

Frongnerkilen

Frognerkilen. Her kan det gå fort. 5km markeringen er der det svinger vagt mot venstre.

6km

Her antar jeg vi skal løpe på venstre side av broa. Løp for all del ikke opp på broa.

 

Km 7 Aker brygge og heiarop
Du kommer nå inn på Aker Brygge, tett etterfulgt av Rådhusplassen. Løypa går  nærmere vannet enn der du startet litt tidligere på dagen. I det du passerer Rådhuset har du to små km igjen før du kan strekke hendene jublende over målstreken. Tenk på det når du passerer fiskebrygga, og ikke tenke på hvor sliten du er. Her blir det mye folk som heier og da er det fort gjort å bli for ivrig. Min anbefaling er derfor å passe ekstra godt på tempo akkurat her. Du skal tross alt overleve to km til og det hjelper lite å vinne tre sekunder her hvis du taper 10 på de to neste km.

7km

 

2. Løya markert på 7km.jpg

Den blå lille prikken er satt på 7km. På vei inn på Aker Brygge.

Km 8 Langs festningen og gjennom den
Flatt og fint bortover Akershusstranda langs Akershusfestning. Løypa tar en litt kjip 160 graderes sving noen hunder meter før 9 km markeringen. Løypa går videre opp gjennom festningen i det som heter Kongens gate. Løypa har en svak helling oppover her, og noen av dere kommer til å angre på at man ga full gass over Rådhusplassen. Har du krutt i beina opp denne bakken så har du sikkert disponert løpet godt.

8km uten skilt

9km – mange krappe svinger inn mot mål 
Oslo har en kronglete sentrumskjerne. Det bærer denne km preg av. Åtte svinger på minst 90 grader er for mye for slitne bein. Likevel, veien hit har vært såpass billig at en personlig rekord kan være innen rekkevidde for den som fortjener det. Det vil si den som har disponert riktig. Det som er verdt å merke seg her er den lille innstikkeren man må løpe etter ca 9.5km. Den sto ikke på det opprinnelige kartet men dukket opp som følge av nøyaktig løypemåling.  Løypesjef Tim Bennet forklarer:

«…den siste lille tuppen er der ja….det er fordi vi manglet 95 m…så det er 45 m opp Rådhusgt, og en slak sving, 45 meter ned igjen – og inn Nedre Slottsgt. Opp Tollbugt er også litt oppover, men bare ca 200 m lang og ikke bratt». – Tim Bennet.

9km

Mål – tilbake til start
Nedoverbakke inn mot mål kan vi like. Det flater riktignok ut de siste meterne, men avslutningen på denne 10ern er meget fin. Med engang du kommer forbi statuen «Hansken», som er plassert midt i en rundkjøring noen hundre meter fra mål, så er det bare å gi bånn gass. Da er mål i sikte og medaljen er din. Og hvem vet, kanskje også en pers.

Jeg gleder meg før jeg så løypa. Etter å ha sett den på enda nærer hold, gleder jeg meg enda mer. Så lykke til! Ser det bra ut synes du?

2km3km

 

13 tips & triks før og under Oslo Maraton

Det nærmer seg det som for mange er årets store mål. Her er noen tips som vil gjøre deg bedre rustet til å gjennomføre bragden!

Av Jon Ilseng.
Foto (fra Oslo maraton): Bjørn Johannessen.

1. Test deg selv
En uke før et viktig løp pleier jeg å gi jernet. I alle fall hvis jeg skal løpe 10 eller halv. En hard intervalløkt, eller en 5km på bane er prima vare uka før. Jeg løper nok sistnevnte. Og selv om du gir gass, prøv å løpe kontrollert og med en progresjon i tempo. Det er en test. Ikke bare på form, men på om du klarer disponere.

thumbnail_Oslo-Maraton-2016-halvmaraton-KD-64709-web

2. Ha en rolig siste uke før løpet
Jeg holder meg til dette prinsippet: Like mange økter, samme intensiteten, men halve lengden. I tillegg prøver jeg å ta det roligst mulig. Man kan gjøre mye galt denne uka, men formen får du gjort svært lite med så tett opptil en konkurranse. Jeg presterer nesten alltid bra i konkurranse, og dette er nok en av grunnene. Jeg har overskudd.

3. Lag en plan. Og hold deg til den
Det beste våpenet for å komme seg helskinnet i mål er å vite hvilket tempo som passer akkurat deg. Hårete mål er fint, men realistiske mål skal man heller ikke kimse av. Uansett må du vite hva målet ditt tilsvarer per km. Jeg lager meg et skjema, og det finnes gratis verktøy for å lage slikt. Cool Running Race Planner er min foretrukne leverandør av skjemaer. Skal du løpe maraton på fire timer kan de være greit å vite at du skal passere to mil på 1.53.40. Jeg pleier å pugge noen passeringstider så jeg vet hvordan jeg ligger an. Til meget stor hjelp når man begynner å bli sliten og knapt husker hva man heter. I Oslo blir det noen km på de lengste distansene som blir tregere enn snittet. Det må du ta med i beregningen. Adressen er her: http://www.coolrunning.com/engine/4/4_1/97.shtml.

21476210_10154676791192443_636482508_n

Slit ser en raceplanner ut. Tast inn distanse og ønsket tid. 

4. Bruk autolap
Et tema det er mye meninger om. Jeg setter klokken på autolap hver km. Dvs at jeg får beskjed om hvor lang tid jeg brukte på den forrige km, helt automatisk, hver eneste km. I Drammen glemte jeg dette, og det var faktisk ganske irriterende fordi km-markeringen som arrangøren hadde satt opp ikke stemte. Det var faktisk avvik med flere hundremeter allerede etter 2-3 km. Dette er dessverre ganske vanlig, og derfor bør du ha egen klokke – med autolap. Med skjema, stoppeklokke og autolap, samt km-markeringer langs løypa er du godt rustet til å vite hvordan du ligger an.

5. Hent startnummer tidlig
Hvis du har muligheten, så hent startnummer dagen før. Eller to dager før, slik man kan i Oslo. Det er ofte mer kaos og mer folk på løpsdagen. Og ingen ting er bedre enn det som er gjort.

6. Hva skal du løpe i?
Nå som du har vært så flink å hente startnummeret kan du finne frem det du skal løpe i. Mange liker å løpe i t-skjorten man får utlevert. Muligens er dette for å forsvinne i mengden. Og muligens er det for å kunne se hvilket løp man har deltatt på når man i ettertid tar en titt på bilder fra ulike løp. Jeg løper alltid i samme singlet, og den finner jeg alltid frem dagen før et løp. Før løpet i Drammen fant jeg faktisk ikke singleten min og kunne da i ro og fred finne en annen løsning. Gjør du dette på løpsdagen så blir det stress. Finn også frem sko, sokker, truse, bh, og alt annet du evt har med deg. Og FEST startnummeret til drakta. Nå er du klar! Så gå og legg deg nå.

18192495_10154315572877443_6958691404268381339_o

Typsik bilde dagen før dagen. 

7. Gå på do
Logistikk er det siste du vil bruke krefter på når du skal løpe et løp. Men noe logistikk kommer du dessverre ikke utenom. Det første jeg gjør når jeg ankommer løpet er derfor å lokalisere toalettet. Og uten å gå for mye i detaljer, så går jeg alltid skikkelig på do. Faktisk selv om jeg ikke må. Da slipper jeg å lure på om jeg har glemt det når det nærmer seg start. Jeg har ofte en antibac og toalettpapir i bagen. Greit å ha dersom det mangler.

21556228_10154677130067443_1739806227_o

Jeg får ofte noen til å passe på baggen min mens jeg er på toalettet. Tilfeldigvis spurte jeg typen til datteren til Ingrid Kristiansen i Drammen. Hyggelig folk.  

8. Start rolig
Hørt om negativ splitt? Det betyr at du løper første halvdel roligere enn andre. Gjør du det så slipper du å få kø av folk som løper forbi deg inn mot mål. Det er smartere, og du føler deg bedre.

9. Finn riktig rygg
Er du som meg, så ser du på enkelte i startfeltet og tenker: han der slår jeg lett. Og plutselig befinner du deg i ryggen på en som er mye raskere enn deg, selv om han så ut som en utrent slubbert. Vit hvem du løper sammen med. Og spør gjerne underveis hva slags mål folk har. Det gjør jeg. Jeg googler også gjerne hvordan folk på samme nivå som meg ser ut. Are Bjerkeli og Kjetil Sørum ble jeg kjent med på den måten i henholdsvis Drammen og Holmestrand. Skal du løpe etter en ballong, så er jo dette problemet løst. Men det er OK å spørre ballongfører hva vedkommendes plan er. Litt over, rett på, litt under gjennomsnittlig km-tid? Spesielt i lengre løp kan det være greit å vite noe om dette før start.

thumbnail_Oslo-Maraton-2015-maraton-KD-41078-web

10. Tenk glade tanker
Det eneste som er sikkert underveis i et løp er at du kommer til å bli sliten. Det gjelder uansett nivå. Så hvorfor ikke legge en plan på hva du skal tenke på. Hva skal du tenke i starten. Eller når du blir skikkelig sliten? Eller når du kommer til 7 km. Det går an å planlegge. Si til deg selv at når du kommer til et punkt i løypa så skal du tenke på ØL. Eller et fjell du liker. Eller at du kan fly. Ditt valg. Whatever makes you stronger

13718720_10153581913362443_199435400510735385_n

Tenke på noe som gir deg energi. Natur gir meg krefter. 

11. Det betyr noe, så gi alt
Inn mot mål kommer du til å fortelle deg selv at dette ikke betyr noe. Du kommer til å tenke at ingen bryr seg og at du like godt kan gi opp. Men det gjør det. Det betyr masse. Tenk bare på hvor mye kulere det er å poste økta på Strava hvis du vet du har gitt alt. Og ølen smaker så klart bedre når du har blodsmak i munnen. Så ikke la de stakkars I-landstankene dine lure deg. Du er bortskjemt og gir opp bare fordi det gjør litt vondt. Ikke? Så vis meg da!

12. Skryt hemningsløst
Du er en løper. Hvor kult er ikke det. Vær stolt uansett hvor lang tid du bruker. Så lenge du ikke gir opp og synes synd på deg selv, så er du en helt. Og poster du bilde av deg selv på Insta eller Face så kan det hende noen lar seg inspirere. Kanskje redder du livet til noen? OK, nå overdriver jeg kanskje litt, men skryt da for faen!

13. Nytt mål. Nå!
Vær den idioten som skåler utover kvelden og lover at neste år, da blir det maraton. «New York, getready!!» vil jeg høre deg rope utover baren med en øl hevet over hodet. Overentusiastisk pågangsmot er vakkert, selv om det gjør litt vondt dagen derpå. Sa jeg virkelig det? New York maraton, neste år? Jepp. Sees der. Eller et helt annet sted. Med mål i blikket.

11703318_10152924891032443_5364524565965965496_n

Typiske håret målsetning er løp på kontinentet. Her fra Zermatt halvmaraton. Legg merket til at jeg glemte å teipe. Au. 

Drammensmaraton og meterne som forsvant.

Det har stormet rundt Drammen i det siste. Byen hadde inviterte til løpsfest og rekordraske løyper, men slik gikk det ikke. For korte løyper ødela festen for de fleste. Og slikt blir det rabalder av. Jeg har gravd litt i hva som egentlig skjedde.

Av Jon Ilseng
Foto: Bjørn Hytjanstorp

Glad

SÅNN vil vil vi se Drammen: I pur løpelykke.

La oss ta det positive først. For det er det faktisk mye av. Drammen er en fin by. Og til å løpe i, er den aldeles nydelig. Det er så flatt og fint langs elva at man ikke vet om man løper oppover eller nedover langs elvebredden. Både 5km 10km og halvmaraton er såkalte «perseløyper» og det var det mange var på jakt etter. For de aller fleste på halvmaraton ble sånn sett dagen fin. De fikk sine tilmålte meter servert. Vi andre ble snytt for 675 meter med pur løpsglede. Og eventuelle personlige rekorder. Selv om merkingen i starten ikke stemte overens med GPSen min, så var det mot slutt av løypa at det virkelige problemet oppstod. Der 5km skulle ta en litt tidligere sving enn halvmaraton og 10km, ble istedenfor alle bedt om å snu. Løpsgeneral Odd Grønli forteller: (saken forsetter under bilde).

Drammensmaraton2017-Kart-Halv-og-10km

Løypa, slik den skulle blitt løpt.

-Det som har skjedd her er at vi har feilanvist løperne som skulle løpe 10km, samt de 9 først på halvmaraton. Disse skulle egentlig løpt til rundkjøringen ved Holmenbrua, men ble anvist til å løpe der 5km løypa gikk. Det er menneskeskelig svikt og veldig ergerlig, sier Grønli. I tillegg skulle vi hatt en sykkel som syklet foran løperne for å gå igjennom løypa. Den sykkelen dukket aldri opp der den skulle være. Hadde den vært på plass hadde vi nok oppdaget dette. Løypa er kontrollmålt og har riktig lengde, så det hadde vi kontroll på.

Ikke løpt

Meterne som manglet.

Undertegnede var en av de som løp 9325 meter. Humøret sto ikke akkurat i taket da jeg kom i mål og klokken viste 32.40. Jeg har riktignok trent godt i sommer, men ikke så godt. Pers med over to minutter visste jeg at ikke stemte. Kun sekunder etter målgang postet jeg derfor en post på FB: 10km i Drammen var for kort. Telles ikke. Argggg. Siden jeg nok var den første som rakk å ytre meg på sosiale medier om «skandalen», ble den fanget opp av Kondis.no og publisert der sammen med et referat fra løpet. Jeg har senere vært i kontakt med flere innvoverte i arangementet, og det blir til at man føler med dem, uansett hvor irriterende en slik bommert er.

Jon

Over Bybrua ca 500 meter før vi løp feil. Hun til venstre nærmer seg slutt på sin 5km. Han til høyre håper at løypa snart tar slutt. Denne gangen ble jeg bønnhørt.

Det er fristende å tenke at for mange distanser er grunnen til problemet. Jeg drister meg derfor til å spørre om også Drammen begynner å bli litt utvannet. Det er ikke Grønli med på. – Nei. Her var det menneskelig feil og det er sånn som kan skje. Hadde Odd Grønli stått i dette krysset, og det gjør jeg sikkert neste år, så hadde ikke dette skjedd.

  • Ja, hva tenker dere egentlig ang neste år?

– Vi har ikke rukket å evaluere ennå, men vi håper at folk vil prøve oss på nytt igjen neste år. De som ikke vil komme tilbake, ja, de får vi jo ikke tak i, men alle andre er velkommen tilbake neste år. Har kan det løpes raskt på alle tre distansene. Det kan man se på tidene til mange av løperne. Grønli forsetter entusiastisk om hvordan arbeide på Øvre Torg er ferdig neste år, og om hvordan veisperringen over Bybrua skal bli enda bedre i 2018. Dette er en mann som har fått seg et slag, men noen slagen mann er han så visst ikke selv om han moderer seg litt i en mail jeg mottar etter intervjuet – Vi går sannsynlig løs på med nytt arrangement også i 2018 med nytt mot, når vi får årets arrangement litt på avstand og da løfte arrangementet frem med mange kvalitetsikringer og vi håper at en del av dagens deltagere vil igjen komme til Drammen og sjekke om vi da holder ord…

Ole og ali

Slik det skal være. Godt humør før løpe sammen med andre løpere. Her representert med Rustad IL sin god løper Ole Andre Hagen. Foto: Privat.

Personlig håper jeg Drammen overlever dette. Det er noe som heter «å aldri gi seg» i løping. Det bør gjelde for arrangører også. Dessuten trenger vi det flotte arrangementet og Drammen trenger nok oss. Tar med et et råd til arrangøren: Kutt 10km!

Glede 2

Mange glade mennesker i Drammen. La oss håper de har motivasjon til å lage en ny løpsfest der alle er glade også ETTER målgang.

Fakta:  Alle som løp 5 km løp eksakt 5 km – Alle som løp 10 km løp 675 meter for kort – De ni første på halvmaraton løp 675 meter for kort, mens resten løp korrekt distanse.

Og: Med unntak av alle som løp 10km og de 9 første på halvmaraton fikk resten godkjent tidene sine. Dvs nesten alle som løp halvmaraton og alle som løp 5km. Blandt disse var det mange som satte pers.

Solheim

Rune Solheim var førstemann i mål på halvmaraton, som fikk tiden godkjent. Ny pers på fantastiske 1.14.38. Drammen leverer for den som for løpe langt nok.  Foto: Fra Solheims FB side.

Norge På Tvers – En veldig lang løpetur sommeren 2018

Jeg har alltid drømt å dra på ekspedisjon. Å finne et slags livsprosjekt og bare gjør det. Sommer 2018 gjør jeg alvor av drømmene og krysser Norge på tvers. Med joggesko og to følgesvenner i Kim Johannsen og Janicke Bråthe skal jeg løpe 600 km på tre uker.

Av Jon Ilseng. 

20170717_143235

På vei opp mot Liomseter lurer sikkert kuene på hva vi holder på med. Ruta går her.

Det passer sjelden og dra på ekspedisjon. Har du barn og familie, har du som regel ikke tre uker å sette av til å dyrke egne interesser. Og derfor blir det gjerne ikke noe av. Hvorfor dette likevel kommer til å bli en realitet rundt 20.juli 2018, har jeg ikke noe annet godt svar på enn at dette er noe jeg virkelig vil gjøre. Og det hjelper tydeligvis litt, selv om det blir tøft og forlate familien hele sommeren neste år. Det må jeg innrømme.

20257725_10154555625972443_40596659_o

Ruta fra Trysil til Rysjedalsvika.

En rute blir til – fra Trysil til Sognefjorden
De få gangene jeg kjeder meg, ser jeg gjerne på kart. Sitter og stirrer og tenker på alle de fine stedene jeg burde vært innom. Særlig liker jeg kart over Norge. Det er så mange spennende steder i dette landet at man aldri hadde trengt og dra ut av landet. Det var nok under en av disse vakre stundene med kartet at tanken om en veldig lang joggetur begynte å rote rundt i hodet mitt. Akkurat når ordene Norge på tvers dukket opp er ikke lett å si, men siden Norge på langs er for langt, så er det kanskje en naturlig tanke? Ja, plutselig hadde det i alle fall dukket opp en plan. Og plutselig hadde jeg et over hundre siders pdf-dokument under armen som jeg så presenterte for Kim og Janicke. Nesten et halvt år etterpå er dette såpass klart at vi nå kan slå i bordet å si at dette kommer vi til å gjøre. Ja, t.o.m si at dette er noe vi gleder oss til.

20170718_124408

Nydelige løpeforhold i Hulderheimen. Akkurat her løper vi om et år.

Hva betyr egentlig Norge på tvers?
«En vanlig måte å definere bredde for uregelmessige objekter er at bredden er den lengste linjen man kan trekke som går 90 grader på lengden». Ordene over fant jeg på Fjellforum der dette tema ble diskutert. Jeg synes dette var både logisk og lurt. En rask titt på kartet viser at en slik rute må starte rett øst for Trysil og slutte ute i Sognefjorden et sted. Og når den linja gikk gjennom både Hulderheimen og Jotunheimen, så var saken klar. Og derfor løper vi fra Støa Kanal øst for Trysil til helt Rysjedalsvika ute i Sognefjorden, før vi tar båten ut til Norges vestligste punkt Utvik Fyr.

Turen går her: Trysil – Rena – Lillehammer – Hulderheimen – Jotunheimen – Utladalen Camping – Kaupanger – Leikanger – Balestrand – Høyanger – Vadheim – Rysjedalsvika – Utvik Fyr.

Nystedt

Utladalen Camping på blir vi to netter. En hviledag underveis må være lov. Foto: Kristoffer Nystedt. http://www.utla.no

Logistikk er halve jobben
Hvordan jeg skal takle å løpe 600 km på tre uker aner jeg ikke. Kanskje jeg bare kommer halvveis. Den tid den sorg. Fremover nå handler det om logistikk. For det er svært mye som må planlegges når man skal løpe så langt. Det aller meste av ruta er jo laget, men her gjenstår jo en hel haug med detaljer. Kan den stien løpes? Er det lov å løpe igjennom den tunellen? Er det sykkelsti eller må vi løpe på veien? Hvor skal man spise? Og ikke minst, hvor skal man overnatte? I tillegg kommer en logistikk i forhold til ettersending av klær og sko. Noe blir jo på asfalt og noe på sti. Da må vi bytte sko. Dessuten har ingen av oss lyst til å løpe i samme t-skjorte hele veien…

Heimen

Jotunheimen. Vi kommer løpende inn på fra høyre i bilde og følger Bygdin på sørsiden mot Eidsbugarden.

Vi trenger din hjelp
For å få alt dette til å gå i hop, er vi helt avhengig av litt hjelp. Noe har vi tenkt ut, og det blir overnatting på Liomseter og Utladalen Camping. Ellers gjenstår vanvittig mye. Og i alle disse småbygdene på Vestlandet er vi alle totalt ukjente. Vi kan jo ikke akkurat løpe med telt, så da blir det å finne rimelige overnattinger og spisesteder på veien. Det finnes nok, men vi må bare lete.

Fyr

Her avsluttes turen. Utvik fyr.

Vi trenger din hjelp! 
Hvis du eller noen du kjenner har lokalkunnskap der ruta går, så må du gjerne ta kontakt. Skal man få til det umulige må man tørre å ta imot hjelp der man kan finne den. Hører du: Hjælp!

Med hånda på nøttene – 38 km halvveis rundt Hornindal

Denne teksten kunne handlet om et meget godt gjennomført arrangement. Og den burde handlet om fantastisk inspirerende idrettsutøvere som løp 75 km i krevende terreng. Isteden handler det om en mann som nøyde seg med 38 km og stoppet for å spise nøtter underveis. Og som drømte om lette joggesko og flat asfalt. 

Mannen i tåka

Et av de få flate partiene under løpet. Da blir man glad.

Av Jon Ilseng.
Foto fra løpet: Hornindal Rundt.

Jeg står på to glatte steiner og speider utover. Tåka ligger tett 30-40 meter under meg, og stien snirkler seg avgårde før den blir borte i tåka like der nede. En foss bulder og jeg tenker at der kan jeg fylle vann. Jeg fisker en pose nøtter opp av sekken. Det er dette vi kalte «komablanding» i miltæret: Sjokolade, rosiner og peanøtter. Jeg er ikke i koma, men jeg står nå her da, og fyller munnen med denne blandingen, mens jeg stirrer tom utover i det store hvite intet. I neste sekund forstår jeg hvor dumt det er, og spise nøtter.  Den tørre munnen min klarer ikke å tygge over de minst like tørre nøttene og jeg blir stående der opp i fjellsiden og drøvtygge uten riktig å komme noen vei. Ja litt som løpingen. Oppe i skråningen hører jeg noen lyder. To løpere kommer byksende nedover. – Er alt bra, spør damen blant dem. Jeg mener å si ja, men de kvalte lydene fra munnen min kunne like gjerne betydd det motsatte. De skjønnar jeg er i live og glir forbi. Massen i munnen begynner å gi etter. Jeg svelger og igjen kommer en løper byksende forbi. Også en til. Før jeg kommer meg av gårde har 5-6 løpere passert. Minst. Det slår meg hvor rart de ser på meg. Er det noe galt i å ta en pause også akkurat her? For dere tar pauser dere også, ikke sant?

Nøtter

Jeg er glad i nøtter, men det er en meget dårlig løsning på et fjelløp. For å få de i seg må du stoppe opp, og det her du virkelig ikke tid til dersom du skal raskt i mål.

Jeg fisker frem litt hvitt pulver fra sekken. Tre små poser er surret inn i hverandre på en måte som virket smart kvelden før. Nå er jeg i det minste klar for å fylle sportsdrikk, når jeg engang finner fossen der nede. Jeg tenker jeg er smart, men det slår meg at jeg kanskje bør begynne å løpe igjen. Pausen avsluttes ved å skli videre nedover den glatte skråningen mens det verker i lårene. Jeg tenker plutselig på de nye fine skoene mine som ligger hjemme. Adidas Boston Boost som er så nye at det ikke engang er pakket ut av esken. Jeg drømmer videre om en flat, tørr gate med asfalt der jeg er alene med sekundvisere og noen drag med intervaller. Ahh – så bekymringsløst det hele virker.

Dama i tåka.

Et fredfullt øyeblikk et sted på en eller annen fjellknaus rundt Hornindal. Jeg lar tankene flyte og  drømmer om intervaller på flat asfalt.

Vi er nede på en flate nå. Det er ikke mange av de så jeg burde kunne vite hvor det var. Men who cares! I tåka ser alt likt ut. Jeg ser en bekk og føler jeg må fylle vann igjen, men blir distrahert av at stien er merket begge veier i et kryss.  Jeg roper til han foran og han vinker meg videre. To damer sitter midt i stien med en stor hund. De peker også nedover og sier noe uforståelig på en lokal dialekt. Det bærer nedover og mot oss kommer noen av de som løp forbi meg mens jeg tok nøttepausen. Jeg kommer plutselig på at dette var varslet – noen steder går løypa frem og tilbake samme sted.  Det går opp for meg hvor kostbar pausen min har vært. For mens man føler seg helt ensom på fjellet ser man nå hvor tett det egentlig er. Det 5-10 minuttene jeg har kaster bort på ulike pauser blir nesten umulig å ta igjen. Det ser jeg nå. Så dum jeg er.

Edward

En av mange jeg lot meg imponerer over denne dagen. Edvard Rauø Vasdal er baneløper og hadde forvillet seg opp i høyden. Er du god nok kan du tydeligvis gjøre hva du vil. 4.plass på 75km. Vi løp litt sammen i starten, men jeg måtte dessverre roe tempo opp mot andre fjelltopp.

Opp i krysset hos damene med hunden merker jeg plutselig at sålen min er ferd med å falle ut av skoen. Det virker som om det kommer løpere fra alle kanter der jeg sitter å presser sålen ned i skoen. Alle spør om retningen og plutselig går det opp for damene at de sitter i veien, så de reiser seg og går. Hunden bjeffer og jeg får igjen øye på bekken. Jeg krabber ned og tar frem posen med det hvite pulvere. Det slår meg at åpningen på vannflasken er veldig liten, og mye mindre enn jeg tenkte dagen før. Jeg ser så på den den lille plastballen i hånden min og innser at det hvite pulvere har en lang vei for å komme ned i flasken. Jeg river et hull i plasten og selv om det er vindstille fylles luften med hvitt pulver. Jeg prøver å helle det ned gjennom åpningen, men halvparten bommer og det som treffer den lille åpningen faller knapt nok ned i flasken. Etter noen få minutters kamp er posen tom og en liten klump har funnet veien dit den skal. Fornøyd putter jeg flasken ned i det sildrende vannet, men når jeg drar den opp er den knapt nok halvfull. Det slår meg plutselig at hvis jeg senker flasken ned i vannet igjen så er det jo like stor sjans for at pulvere med sportsdrikk flyter opp som at vannet renner ned. Jeg drar flasken raskt gjennom vannet. Først en gang så en gang til. Litt mer vann. Så en gang til. Enda mer. Og så en siste gang. Yes! Men nå da? Var det ikke løpe jeg hadde kommet hit for å gjøre?

19885710_10154520487702443_1743473003_o

Ny sekk for anledningen med to 0,5 liters flasker i front. Det viste seg å være meget vanskelig å helle pulver inn i den lille åpningen. Dette burde jeg teste på forhånd.

Til tross for at løypa er utrolig godt merket, tar jeg meg i å løpe flere meter til side for der stien egentlig går. Og samme kan det være. Steinene er sikker ikke noe glatter her, og myrene er minst like våte der. Alt som betyr noe er retningen jeg løper. Og at jeg nærmer meg mål.

19885729_10154520516537443_1331230916_o

Adidas Boston Boost. Men blytung bein drømte jeg om disse nye, lette skoene. Så nye at de ikke er tatt ut av eksen engang.

Et sted der nede ser jeg en grusvei. Jeg kjenner jeg blir glad. Riktig varm og hjertet. Samtidig ser jeg på klokka og det er kun 3 km igjen. Er det virkelig grus hele veien til mål? Ja, så sannelig! Jeg gir gass og passerer to bergensere. De løp forbi meg ned bakken på sien, men nå er jeg derimot på et slags favorittunderlag og dundrer nedover. Når jeg er ca 10 meter unna kan jeg ikke lenger late som jeg ikke kjenner det – en stor grusstein har lagt seg i skoen rett foran stortåa. Hver gang jeg lander blir tåa most mot denne forræderiske lille steinen som ligger i skoen. Jeg må stoppe! Med sparking og risting flytter jeg den lille verkebyllen til et annet sted av skoen. Igjen kan jeg løpe. Fort! Og i det samme grusen blir til asfalt tar jeg dem igjen. Jeg sier takk for følge og stormer avgårde nedover den harde, fine og faste asfalten.

Truls

Et annet nytt bekjentskap var Truls Grøstad som jeg også løp litt sammen med i starten. 6.plass på 75 km. Jeg hadde trodd at jeg skulle kunne holde følge med de beste på 75 km, siden jeg bare skulle løpe 38km Det klarte jeg ikke i mer en to timer.

Jeg er på annen topp. Vi er et sted midt i løpet. Nå slapper jeg av, her jeg står på en stien høyt opp på et fjell og tisser ut i luften. Det er ro rundt meg og jeg ser ingenting i tåka. Jeg hører heller ingenting annet enn en svak summing av strålen som treffer steinrøysa litt lengre ned i dalen. Hvor ofte har jeg denne roen i løpe av dagen? På grusen. Og på asfalten. Og ved mål. Og kanskje i en liten passasje i et sted som minnet om Østmarka.

Hvis dette var en film hadde rulleteksten dukke opp akkurat her, mens jeg står og tisser inn i tåka. Det er her jeg finner den roen man må finne om man skal kunne løpe ekstreme fjelløp som Hornindal Rundt. Man må klare å synke inn i løpet. Gjøre valgene enkle og gode, ikke grave i sekken hver halvtime. Ikke føle at du må fylle vann hver gang du løper forbi en bekk. Ikke grue deg til du skal åpne posen med sportsdrikkpulver. Ikke ha konstant dårlig samvittighet for at du ikke har spist nok. Og i alle fall ikke ta fem minutter pause for å spise nøtter midt i løpet!

En lang dag går mot slutten og jeg sitter i idrettshalllen i Grodås sentrum. Det nærmer seg innspurten på det virkelige løpet. Det som er 75 km langt. Tre kids sitter foran oss. Det viser seg at han ene har løpt halv distansen, akkurat som jeg. 2. plass. Wow. – Men hvor mye spiste du, vil jeg vite. – Jeg hadde vel med meg tre New Energi, svarte guttungen. Også fyllte jeg vann en gang og fikk en cola av en kompis. Men hva med nøtter da, gutt? Når tok du en lang pause for å spise nøtter da? Hallo, har du ikke hørt om komablanding, eller?

Det siste sier jeg ikke. Og det er ikke engang sikkert at jeg tenker det. Det er ikke viktig. Det som er viktig er at jeg skjønner hvor sinnsykt mye jeg har å jobbe med dersom jeg god Hornindal Rundt løper skal bli. Så får vi se. Nå drømmer jeg bare om å slappe av og finne roen i et 10km felt som dundrer bekymringsløst avgårde på flat asfalt og med strengt tidsskjema under armen.

Vi har alle våre lyster.

Gjengen.

Et løp som Hornindal Rundt er mye mer enn selve løpet. Her er reisefølge mitt foran huset der vi bodde. Greit når man har en kollega som har et praktfullt hus i Oppstryn. Askild Larsen i midten kom seg akkurat under 12 timer på 75km. Hanne kom på 5.plass sammenlagt av jentene på 38km. Oda stilte opp som fotograf for arrangøren. FOR en gjeng.